Sommerferie = lite blogging

Denne posten er bare et lite livstegn fra meg. Når man er på hytta i Sandefjord, uten internettilgang blir det ganske vanskelig å få blogget i det hele tatt. Mange bilder er tatt, så når jeg en gang i neste uke kommer meg hjem igjen for å jobbe, blir det altså full oppdatering.

Uansett: Jeg håper alle har en like fin sommerferie som jeg har, og nyter godværet når det titter fram en gang i blant.


Store sommerklemmer og lykke fra en solkremsinnsmurt vestlending på østlandet.

grillparty

heiiiiii! Nå sittervi her, May ,marie og øystein!
grillparty hos chris. han viser oss his no1kit.
Yay!
inge, colin, gregor, tom, chris, may, øystein og jeg er her.
woooooow chris er stilig med hans no 1 kit!!!!!!!!
vi hører på runrig.



:)

Avisutklipp

Jeg fant et glemt avisutklipp i skuffen i dag.

Neimen.... Hvem er det som titter fram der, bak kadettene..?

Rekonstruksjon av eksamensdagen

Her ser du hvordan det gikk på eksamen (en rekonstruksjon av tiden rett før og under eksamen. Pga. lite minne på mobilen kunne den ikke avsluttes, og heller ikke pyntes på. (Jeg fant nettopp ut at det gikk an å redigere filmene på mobilen..! :D))




Neida, men egentlig gikk det så utrolig fantastisk bra, at jeg måtte ta meg en seiersdans etterpå:

Vi leser til eksamen II

Et siste sukk før eksamen. Om noen timer er det over...
(Slik går det når man tror man er alene når man videoblogger.)

Klaustrofobi

Oppdatering: UÆÆÆÆHHHHHHHRRRRRRRRRGGGGHNNNNHHH!
Jeg orker ikke mer! Det er klamt og ekkelt, klaustrofobisk, blanding av panikk og irritasjon stormer inni meg. Det finnes ikke nok ord for mine følelser akkurat nå. Jo mer jeg leser og pugger, jo mindre skjønner jeg.

Jeg trenger en klem. :(

Bananer og agurker. Eller...?

I dag da jeg var på jobb, og satt i kassen, var det en dame som skulle kjøpe noe rart. Jeg har hørt om det, men aldri sett det før, og vet i hvertfall ikke hva det heter. Jeg fikk et lite latterkick; både på grunn av panikk over at jeg ikke ante hva jeg skulle slå det inn som, og på grunn av at gjenstanden så så utrolig latterlig ut. "Seriøst?" tenkte jeg. Det var ikke bare èn av den, det var en hel klase. Jeg slo det inn som bananer, og damen fikk denne svært eksotiske frukten for to kroner. Jeg ringte mamma og sa at hun måtte skynde seg ned og kjøpe den siste av klasene, sånn at jeg kunne få smake.



Senere, da jeg satte på plass frukten fant jeg denne:



Så, hva er det som foregår, er dette en ny bitteliten-trend?

Vi leser til eksamen

Lengter etter sommer

Nå er jeg jaggu meg så klar for sommeren at jeg aldri har vært klarere. I det siste har man har begynt å merke at nettene ikke lenger er så mørke, og dagene har blitt varmere. Plenen utenfor er helt gul av herlig løvetann og lilla av de andre blomstene man lager kranser av. Etter skolen småspringer man til butikken og kjøper Royal med mandler. En is på vei hjem fra skolen en varm førsommersdag kan ikke slås av noe.

I dag har jeg hatt eksamensangst. Resultatet er et meget ryddig rom. Akkurat nå sitter jeg bare og prøver å la være å tenke på både matte og fysikk. Da jeg i går byttet ut den deilige store sengen min med to mindre madrasser (i tro om at rommet skulle få en stiligere minimaliststil..... heh) fant jeg noe meget interessant under sengen (hvor det forøvrig tydeligvis ikke var blitt ryddet/støvsuget/vasket på en god stund...). Min gamle Lars Lillo-Stenberg-CD Å var jeg en sangfugl lå der, uten cover. Jeg har lett etter den siden i fjor sommer. Nå når den er kommet til rette igjen er det bare for sommeren å komme, nå er alt klart. Lars synger triste Ingrid Sletten, og jeg bare sitter og dagdrømmer om sommerferie og sommerfester, med grilling på stranden. I år skal jeg spise sommerkoteletter. og drikke sommerøl, eventuelt rødvin. Tennene løper allerede i vann.

Det er jo som sagt eksamenstider, man ser mange stressede mennesker hvor man enn går. Jeg er nok intet unntak. Jeg har riktignok ikke begynt å lese ennå, men like stresset er jeg. Kanskje enda mer. Jeg begynte skoleåret med en fantastisk fin instilling. Det er det mange som kan vitne på. "I år skal jeg være skoleflink pike!" Men disse ordene ble dessverre bare ord, og aldri praksis. Jeg har begynt å innse dette nå. Det er ikke så rent få rapporter og andre innleveringer som aldri ble levert, eller gjort i det hele tatt, så det er noe jeg må ta igjen denne uken, i tillegg til eksamenslesing. Jeg vet at vitnemålet vil gjenspeile min dovenhet, og det er trist. Men siden jeg nå har fått spiriten tilbake, satser jeg på at jeg kommer sterkt tilbake neste år.

Jeg må begynne på fysikkinnlevering nå. Den skulle vært inne fredag, og "det skal vises at du har brukt 30 timer arbeid." Bare stumper igjen av neglene mine, jeg er på gråten, men dette skal gå bra.

Ny mobil med kamera

Jaja, sånn kan det gå...

Ukjent nummer

39959214

Dersom noen vet hva dette nummeret betyr, ville jeg blitt svært takknemlig om de kunne sagt ifra...

17. mai er vi så gla i....

Ingen is, ingen pølser, ingen bunad, ingen korpsmusikk.

17. mai viste seg å skulle være veldig bra, after all. Jeg hadde helt nye uniformsko, og hadde forventet store skader på føttene da dagen var omme, men det har jeg altså ikke fått, første gang noen gang.

Det var altså meningen jeg skulle komme meg til byen med fem-bussen i morges, etter en halv times søvn, for å spille sekkepipe da kanonene ble skutt ut i Bergen, men jeg klarte som sagt å forsove meg.

Jeg var fremdeles en smule påvirket av alkohol da jeg endelig kom meg til byen, med bussen som gikk klokken åtte (etter mye om og men og panikk og kilt og svaiing og hodepine), men kom meg fint på plass, der jeg skulle være, etter å ha måttet spørre to personer hvor Maria-kirken er -fristet til å late som om jeg var turist, siden det er noe alle fra bergen burde vite- fikk meg en kopp kruttsterk kaffe av en svært forståelsesfull person, og følte meg med ett mye bedre. Vi stilte oss på vår plass i toget, vi hadde blitt plassert i rekke nummer fire, slik at vi akkurat måtte stå og vente i skyggen i to timer, fingrene holdt på å falle av.

Etter 17. mai-toget er det ikke mye som huskes. Jeg kom nettopp hjem, klokken er ikke mer enn ett, og jeg er allerede klar for seng. Jeg husker The Dubliner, koselig barmann som jeg har truffet på i fylla før, tre ekle "mannfolk" som glodde hele tiden og blinket med ett øye hver gang jeg var så uheldig å se på dem (ikke med vilje så klart). Noe med spilling av sekkepipe utenfor puben, overtaling av en fyr til å kjøpe en Bergen-Scottish-kilt, kjøring av bil, høring av Runrig og diverse irske folkesangere, motta CDer stappfull av irsk/skotsk musikk, LØPING til bussen, rekking av bussen (så vidt), sovning på bussen, våkning på bussen ca 20 sekunder før mitt busstopp (FLAKS jeg aldri har opplevd før), foreldre som sitter hjemme og drikker Campari, og nuh; rett i seng.


Aye, thaat's been me day, bheuy! Herlig 17. mai.

Ode til 17. mai

FAEN! SHIT SHIT SHIT! DEN ENE DAGEN MAN IKKE MÅ FORSOVE SEG. Og hva gjør man? Jo, nettopp det.

Jeg sitter her bakfull, fylleangsten har slått inn, og ingenting føles bra.


Så typisk meg å FORSOVE MEG!

Veggis...?

Jeg sitter pokker meg her og spiser reinsdyrkjøtt. Tre år som veggis, og her sitter jeg altså. FRÅTSER dødt reinsdyr.

Liten ting..

Step 1: Put your MP3 player on random.
Step 2: Post the first lines of the first 25 songs that play, no matter how embarrassing the song.
Step 3: Post and let everyone you know guess what song and artist the lines come from.
Step 4: Strike out the songs when someone guesses correctly.
Step 5: NO CHEATING.

1: I hurt myself today, to see if I still feel
2: We're like two fingers, on the same hand
3: In the distance day was dawning, comes to me the early morning
4: My baby's got a heart of stone, can't you people just leave her alone
5: I really love you baby, I love what you've got. Let's get together, we can Get hot
6: Chaneil an t-adhar os cionn Lunnainn a nochd soileir no dorch.
7: I've been a wild rover for many a year
8: You remind me of the baby
What baby? the baby with the power
What power? power of voodoo
Who do? you do
Do what? remind me of the baby
9: By yon bonnie banks and by yon bonnie braes
10: Face down in the gutter, won't admit defeat, though his clothes are soiled and black
11: There is a house in New Orleans, they call the..........
12: There's a lady who's sure all that glitters is gold
13: I've just come back from the Isle of Skye, Im no very big and I'm awful shy
14: I wake up every day to see her back again Screaming my name through the astral plane
15: Evig minnes vi de tapre som levde under vår hordes hammer
Evig er krigen mot de av lyset, til de møter dødens ansikt, dødens kulde
Vinder av kulde skal komme, for å fryse kristenmanns blod
16: Moving forward using all my breath, making love to you was never second best
17: Oh girl we are the same, We are young and lost and so afraid
18: Since I find out that all of this, Is nothing more than emptiness, Filled with impermanence
19: Words are flying out like endless rain into a paper cup. They slither while they pass
20: High on Diesel and gasoline, psycho for drum machine
21: -----Working out in the weight room
You're trying to make it pay
22: Please could you stay awhile to share my grief
For its such a lovely day
23: I wanna be a fucking prize winning drag queen
With the platform boots and the tombstone looks
24: Tale as old as time
True as it can be
25: Det var en gang en sommer, i nittehundreognittitre

Rydding av svinestien: Del II

Å bli kvitt uønskede bøker:



Utstyr:

• Uønsket bok
• Lighter, eventuelt fyrstikker
• Ildsted
• Skadefro humør

Fremgangsmåte:

 
1. Riv og slit og krøll sidene litt, slik at det boken lettere tar fyr/brenner fortere.



2. Det skal nå være relativt enkelt å sette fyr på boken med lighteren/fyrstikkene.



3. For å unngå uønskede branner legges boken i et ildsted.



4. Pass alltid på ilden; den skal ikke, under noen omstendigheter slukkes før oppdraget er utført.



5. Nå er det bare å nyte synet. Godt jobbet!

Rydding av Grisebingen: Del I

Ryddemusikk: The Cranberries
Humør: Lat/Oppgittt/Godtesyk



Så langt inneholder støvsugeren:

• Utrolig store hybelkaniner fra bak døren
  
• Bilde av Elisabeth (SORRY! Må få nytt, det sitter fast i selve slangen..)
• Vann
• Levende insekt(er?)
• Døde insekter
• Plantejord
• Klokkebatteri
• Vanlig AA-batteri
• Minst fem kroner i enkroninger
• Diamantøredobb
• Tre bussbilletter
• Bit fra CD-cover
• Sokk (-fra under stol. Fikk meg til å skvette skikkelig.)

The sweet taste of revenge

NB! Denne posten ble lang.

Jeg er i grunnen en veldig tolerant person. Jeg kan finne meg i mye som ikke er riktig (dette er nok egentlig en ganske dårlig egenskap, jeg er ikke alltid flink nok til å si ifra hvis det er noe jeg ikke liker). Men i dag opplevde jeg noe som MÅ reageres på, jeg er så iltrende førrbannja!

Jeg vet ikke om det er mange av dere som har opplevd å bli mobbet. Det har jeg, jeg fikk føle på kroppen i tre år hvordan det var å bli mislikt av alle i min klasse, og parallellklassen i tillegg. Dette er noe av det absolutt vondeste en person kan oppleve under barndommen, og er noe jeg ikke unner noen. En mobber er en helt utilgivelig person, det er en person som eier verken empati eller sympati. De gjør alt for å trykke ned andre, og få den til å føle seg forferdelig og mindre verdt. Men alt dette vet dere, det er ikke det jeg skal skrive om.

Det verste jeg har opplevd var faktisk ikke å bli mobbet selv, men faktisk det å oppleve at lillesøsteren min blir det. Det har kommet frem i det siste at hun faktisk ikke har det så bra på skolen. Hun er et prakteksempel på et såkalt ”englebarn”. Hun får best resultat i klassen på prøver, fordi hun sitter en uke i forveien og leser nervøs til prøver. Hun får skryt av læreren, hun er den eneste jenten som ikke elsker konflikter. Alle andre foreldre simpelthen elsker henne, og er dødssjalu på mamma fordi de ikke skjønner hvordan der er mulig å få en slik perfekt datter. Hun er snill mot alle. Er aldri på lag med/mot noen når jentene krangler på skolen, og er generelt sett en ekstremt høflig person, som ikke krever noe oppmerksomhet i det hele tatt. Hun er også den eneste jenten i klassen med kjæreste, den SØTESTE gutten i klassen, og de har vært sammen i to og et halvt år nå, og er kjempeforelsket, men tør ikke snakke sammen…

Alt dette har selvsagt resten av jentene i klassen hennes fått med seg, og er sjalu som små jentunger som står i et godteributikkvindu og som ikke har råd til annet enn å kikke på alle de andre som er inne og kjøper godteri. Altså, veldig sjalu.

Det blir sagt at hennes klasse, 7. klasse, er den verste klassen som har gått på denne skolen noen gang. Og det sier noe, for jeg gikk på samme skole. Og klassen min var i hvert fall IKKE klok i hodene. Flertallet gikk til psykolog, måtte tvangsinnlegges på grunn av adferdsproblemer, og hadde store problemer hjemme og måtte få frustrasjonen sin ut på skolen. Da gikk det som oftest ut over Elisabeth IC (som gikk i parallellklassen) og meg, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg rett og slett gikk hjem i løpet av skoledagen de tre årene jeg gikk der. Det var hardcore mobbing. Og nå er det tydeligvis svært sannsynlig at det er akkurat slik søsteren min opplever skolen også.

Så da jeg for liten stud siden fikk vite at hun var kommet gråtende hjem fordi hun hadde vært en av de to med full score på matteprøven, og deretter fått vite at ”alle klærne du har er så stygge, få deg noen skikkelige klær, hvor kjøper du klærne dine?!?! Du er så stygg, napp øyenbrynene dine!”
Nå er det ingen andre jenter på 13 år som kler seg bedre enn søsteren min. Hun legger frem klærne sine kvelden i forveien, og er hundre prosent sikker på at de matcher sammen og ser fine ut før hun går ut med dem. Hun er så utrolig stilig, og kan få alt til å se bra ut. Grunnen til at disse klærne er såkalt ”stygge” er nok fordi det ikke bare er merkeklær (men mesteparten er egentlig det), slik som alle klærne til de andre jentene.

Mobbingen nådde nye høyder i dag, og det var derfor jeg følte at denne posten måtte skrives. Jeg holder på å sprekke av sinne. Ingen, og jeg gjentar INGEN, skal få lov til å behandle min familie dårlig.

Som jeg skrev i forrige post står maskinen min ved soveromsvinduet mitt (ja, for jeg har stasjonær PC). En av de verste jentene i søsteren min sin klasse bor rett borti veien, og jeg kan se deler av huset herfra, gjemt bak hekker, busker og trær. Jeg skrev også i går at en av yndligsaktivitetene mine er å sitte og se ut vinduet. Det gjorde jeg tilfeldigvis i dag. Så løper det tre berter ned oppkjørselen til denne jenten (1). Korte skjørt og arm- og stroppløse topper. Danser og hyler og skriker gjør de, når den ene går hjem og de to andre blir stående midt i veien. Jeg står ikke og glor. Jeg kikker ut av vinduet av og til, og roper til mamma at hun må sjekke ut vinduet, ”se hvem som står der, lizzm”. Det er så utrolig tydelig å se at de vet at de bli oppservert. De snur seg til tider og stirrer rett opp. De kommer nærmere huset og prøver å se inn (her må jeg bare gjemme meg, vil ikke at de skal se meg), og deretter danser, ler og bråker de ENDA høyer, for å DEMONSTRERE hvor morsomt de har det uten søsteren min, ikke sant. Hun har imidlertid ikke fått med seg at mamsen og jeg vet hva de holder på med. De stikker inn da, og jeg tror det hele er over.

Telefonen ringer og søsteren min tar den:
Jente 1: ”Slutt å GLO på oss.”
**Klikk**

De begynner med telefonterror (-Flashback til gamle dager-). Det her er faen meg provoserende. Jeg tar utfordringen på strak arm. Som jeg tenkte: de kommer rett ut igjen og danser og fjaser. Jeg stiller meg ut på verandaen, som er rett utenfor vinduet mitt, med hånden plassert på hoften. Jeg STIRRER olmt på dem. Hvis det er oppmerksomhet de vil ha, så er det faen meg det de skal få! Begge disse jentene prøver som oftest å nærmest bli bestevenner med meg. Etter to-tre minutter da jeg bare har stått og stirret, faller blikkene deres og de gjemmer seg litt. Jeg går inn og henter kikkerten, og står og TYDELIG viser at det er dem jeg ser på gjennom den. Jeg ser noen røde tryner som dukker bak en busk osv, til slutt løper de inn, og jeg antar de skal fortelle en voksen. Så jeg setter meg på en stol, med stort pelsteppe rundt meg, og et Larsons Gale Verden-blad, og setter meg til å lese. Ingen kan nekte meg å sitte på verandaen og lese på en fin dag. Nå, de stakk, og kom aldri tilbake. Jeg satt ute ca en halvtime før det ble for kaldt og jeg måtte inn. Men jeg følte jeg hadde vunnet.

Jeg skulle se Først og Sist i dag, mange interessante personer som skulle komme, bl.a. Leonard Cohen (fan her). Jeg presterte å sovne RETT før han skulle inn på scenen.
Trynet som møtte meg i drømmeland var denne jente (1).

Jeg drømte at vi bodde i samme hus. Det var veldig høyt, og søsteren min, kameraten min som kommer på besøk fra Skottland på mandag og jeg bodde i nederste etasjen, mens jenten, en lillebror (som i virkeligheten ikke eksisterer) og barnepiken deres bodde i øverste. Det var mørkt i gangene. Jeg visste at søsteren min hadde glemt noen leksebøker der oppe, og jeg så det som en flott mulighet til å gå på besøk med en grunn. Da jeg kom meg opp dit, med de to andre rett bak meg, tok jeg klærne til denne jenten (som lå ved døren på gulvet) og spyttet og rev og slet i dem rett foran nesen på henne, og kastet dem ned på gulvet til første etasje som var så langt ned at det ikke var mulig å se hvor gulvet var. Deretter stormet vi ned, og de tre i toppetasjen kom etter. Da jeg hadde kommet meg inn i vår leilighet prøvde de å åpne døren (som var blitt til dørene man må åpne på butikken for å få melk og slikt (jobben på Prix som gjør dette med hodet mitt)), og jeg måtte holde den igjen. Jeg fikk ropt og skreket alt jeg ville si, og de forsvant. Jeg våknet med en merkelig blandet følelse av tilfredsstillhet og sinne.

Uansett… Dette måtte ned på papir før jeg eventuelt hadde funnet på å gå bort dit nå i disse nattestimer, og klatre inn soveromsvinduet hennes og… Gudene vet hva jeg ville gjort.

Personlighetsforstyrrelser?

Soundtrack: Runrig - The Wall of China


Jeg fikk nylig spørsmålet "Skifter du personlighet om natten du, eller?!"

Dette var en reaksjon jeg fikk fra Elisabeth da jeg for noen dager siden kom med kunngjøringen; "Jeg satt oppe til halv fire i natt og laget profil på en Au Pairside, og jeg har tenkt å dra til Belgia i to måneder i sommer."

Jeg er ikke helt sikker på hva Elisabeth egentlig mente.

Jeg finner de stille ensomme nattestider helt nødvendig for at jeg skal få samlet tankene, gjort de små tingene som gjør meg glad, og som jeg ikke får tid til på dagstid, når livet er hardt, hektisk og nådeløst. Går man tilbake og ser på når bloggpostene mine ble postet 
ser man at det ofte har vært i de sene kveldstimer, 
kanskje til og med de særdeles tidlige morgentimer. 

Min absolutte yndlingsaktivitet når nattesfreden og -roen har senket seg her i huset, er å sette på fin flytende musikk, som kan roe meg ned etter en stressende dag, som jeg kan synge med på, i full viten om at ingen kan høre meg. Jeg tar på meg lette klær, har gjerne tullet meg inn i et teppe eller dynen, og setter meg foran datamaskinen. Nå er det ikke MSN som gjelder. Ingen stressende blåblinkende ruter på bunnen av skjermen. Datamaskinen står ved siden av soveromsvinduet, og jeg har utsikt rett opp til månen. På veldig fine kvelder, som i kveld, kan jeg bli sittende lenge, bare å se på stjernene, trærne, de dunkle lysene i naboenes vinduer, og se på de få bilene som kjører på veien nede ved Rema 1000.

Jeg tenker de tanker jeg har hatt lyst til å tenke hele dagen, jeg tenker på alle de spørsmålene jeg ikke kan svare på, hva jeg vil gjøre med livet, og de andre litt mindre tingene 
som kan ha samlet seg bakerst i et hjørne i hodet mitt. 

Det er som oftest på denne tiden av døgnet jeg føler for å øve på instrumentene mine (selv om sekkepipen nok kanskje ikke egner seg særlig bra til det). Jeg føler at den kreative Marie titter frem om natten. Jeg kan finne på å tegne, skrive ned små ting som ikke egner seg til noe som helst, lese korte avsnitt i bøker jeg ennå ikke har fått lest, eller i bøker som allerede har blitt lest hundre ganger. Om natten liker jeg også å rydde. Det foregår i sakte tempo, mens jeg forundret mimrer med nesten glemte ting jeg tilfeldigvis finner på de merkeligste steder. Og jeg våkner stadig vekk, like forbauset om morgenen, fordi rommet mitt, som var så uforskammet rotete kvelden før, 
plutselig ser ut som om det er tatt ut fra en side i en interiørkatalog. 

[Her fikk jeg plutselig dè ja vu!]

Om dagen kan jeg nok ofte fremstå som en litt stresset, distrè person, som ikke har har helt styring på tingene. Ja, jeg kan nok med sikkerhet svare på 
spørsmålet ditt med dette svaret, Elisabeth:

Jeg kan bekrefte at, ja, jeg gjør i grunnen det. Skifter personlighet om natten.
Eller kanskje heller; blir mer lik meg selv.

Oppdateringer i design

Som du ser har jeg oppdatert bloggdesignet litt, noe som betyr at siden hele dagen gikk med på det blir det ingen lang post i kveld, men i morgen, ja, i morgen, har jeg mye å skrive om.