KISS på LP og Cidre Bouchè

Jeg drømmer grusomme drømmer, og tror jeg holder på å bli paranoid.

Jeg har spist en hel boks med Sfinx i dag (bare de mørke ligger igjen).

Jeg har plystret Amazing Grace hele dagen. Det irriterte broren min grønn.

Jeg skulle lest til mattetentamen, men det ble det visst ingenting av.

Lurer på hvorfor.

Bananer og agurker. Eller...?

I dag da jeg var på jobb, og satt i kassen, var det en dame som skulle kjøpe noe rart. Jeg har hørt om det, men aldri sett det før, og vet i hvertfall ikke hva det heter. Jeg fikk et lite latterkick; både på grunn av panikk over at jeg ikke ante hva jeg skulle slå det inn som, og på grunn av at gjenstanden så så utrolig latterlig ut. "Seriøst?" tenkte jeg. Det var ikke bare èn av den, det var en hel klase. Jeg slo det inn som bananer, og damen fikk denne svært eksotiske frukten for to kroner. Jeg ringte mamma og sa at hun måtte skynde seg ned og kjøpe den siste av klasene, sånn at jeg kunne få smake.



Senere, da jeg satte på plass frukten fant jeg denne:



Så, hva er det som foregår, er dette en ny bitteliten-trend?

Ukjent nummer

39959214

Dersom noen vet hva dette nummeret betyr, ville jeg blitt svært takknemlig om de kunne sagt ifra...

Veggis...?

Jeg sitter pokker meg her og spiser reinsdyrkjøtt. Tre år som veggis, og her sitter jeg altså. FRÅTSER dødt reinsdyr.

Yoga for trøtte hoder

Så langt i dag:

• "Oppbevares tørt og kjølig" => "Oppbevares tørt og kjedelig"
  

• "I'm going to be the best you ever read" => "I'm going to be the best you ever had"
  

• "Tap av kort skal umiddelbart meldes telefonisk til Selskapet" => "Tap av kort skal umiddelbart meldes telefonkiosk til Selskapet"
  

Ja, jeg er svært trøtt og sliten i dag. Hodet mitt har tullet og stokket om bokstaver i hele dag, og da jeg måtte lese Hedvigs replikker fra Vildanden høyt på skolen i dag gikk det ikke bedre. Har hatt litt søvnproblemer i det siste, og jeg tror ikke det skyldes at jeg har en datamaskin på rommet, som sluker meg inn i sin store verden med uutforskede sider og mennesker, og Bebo og Facebook og Blink og Blogger og bilder og artikler og som gjør at jeg ikke kan fokusere på annet enn den lysende skjermen, og som gjør at jeg ikke legger merke til noe av det som skjer rundt meg og som gjør at tiden virker som om den står stille, og... og... ja. Nei, jeg tviler på at det er derfor.
Og dessuten kan konsentrasjonsproblemene kanskje også skyldes at det nå er yrende vår
(som Elisabeth skriver så fint om i dag), og alt det fører med seg. Hun nevner kjærlighet.
Jeg må si jeg også har merket det.
Ikke bare på andre (som f.eks. det SKJØØNNESTE nye paret J og A-K),
men også på meg selv. Bare i dag har jeg tatt meg selv i å drømme om to lærere, mange medelever, arbeidskamerater og kanskje et par kunder eller tre. Ja, det var jo så deilig vær i dag,
jeg hadde nesten helt glemt hvordan det var å føle seg fri og frank,
som man ofte gjør om våren, og jeg fikk beholde følelsen i i hvertfall fire-fem minutter fra den tiden
det tok å halvløpe fra det mørke favntaket av rommet mitt
til det andre mørke favntaket av Prixen.
Jobbe skulle jeg, til det ble mørkt ute. En smule deprimerende.
(At jeg gikk glipp av det fine været altså, ikke at jeg skulle jobbe. Jeg elsker jobben!)
Bare det blir slikt vær i morgen også, da er det freeedag,
og ingenting er bedre enn en fredag klokken ti over halv tre,
da vi får slippe ut fra det klamme varme klasserommet fem minutter før det ringer ut,
fordi ikke læreren gidder mer.
Åh, som jeg håper det er fint vær. Hvis det er det, så lover jeg at jeg skal ta Tassen på tur i "parken" utenfor skolen.

Jeg opplevde noe merkelig i dag. Det er visst ikke bare faren til Elisabeth som har begynt med yoga. Jeg også!
Jeg fant DVDen som ble kjøpt på salg av en optimistisk mamma for 50kr for noen måneder siden, den heter Yoga for Dummies.
Og jeg utførte hele prgrammet. Hele programmet.
Det VAR så deilig, og jeg har vært obs på pustingen min resten av dagen.
Nei dere, er det noe jeg synes vi alle skulle gjort mer, så må det være yoga.

Jeg begynner å få spiriten tilbake etter det lille fallet jeg hadde for en uke siden, og Elisabeth og jeg drar til byen på lørdag for å flørte. Jeg er svært positiv til min nye singel-status. Så skal vi hjem, med vin og ost (igjen). Så skal jeg overnatte. Pysjamasparty, jeg kan ikke huske sist jeg gjorde noe sånt en gang! Dette gleder jeg meg til, veldig mye.
Fremtiden ser lys ut.

Fy F***

Ja, vi holder på med prosjektarbeid i samfunnslære, jeg tenkte jeg skulle skrive om feminisme (så klart!), så jeg søkte på SCUM (Society for Cutting Up Men), som er en kjent organisasjon for ja... mannehatere. Så kom jeg over denne siden, og etter å ha lest igjennom litt av greiene der, må jeg bare forlate maskinen og fortsette en annen gang, for jeg ble virkelig dårlig nå. Uh..

Eller du kan høre på sangen "Save The Planet. Kill Yourself" funnet på samme nettsted.





Sykt.

Jammen... Jammen jeg skulle jo bare høre på musikk!

Da jeg for èn gangs skyld skummet igjennom "The Terms of use" da jeg lastet ned iTunes ble jeg med ett skrekkslagen, og en smule lattermild da jeg ble møtt med denne beskjeden:


PROGRAMVAREN ER IKKE BEREGNET TIL BRUK I KJERNEKRAFTVERK, FLYNAVIGERING, LUFTFARTSKOMMUNIKASJONSSYSTEMER, LUFTFARTSTRAFIKKSTYRINGSSYSTEMER, LIVSVIKTIG MEDISINSK UTSTYR, ELLER ANNEN BRUK HVOR FEIL I APPLE-PROGRAMVAREN KAN FØRE TIL DØD, SKADE PÅ PERSON, ALVORLIGE FYSISKE SKADER ELLER MILJØØDELEGGELSER.

Er dette virkelig mulig..?

Beklager forvirrelser

Jeg vil bare såvidt nevne en saksopplysning eller to om min blogg og mine innlegg. 
Når jeg skriver, skriver jeg øyeblikkets streifende tanker, kanskje tenker jeg ikke på denne måten til vanlig, kanskje er det bare akkurat i skrivende stund.

Poster som har label frustrasjoner er som oftest av denne typen.

Av og til blir jeg irritert, gretten eller sur, og av og til hander dette på steder der jeg absolutt ikke bør slippe ut, og la verden få vite følelsene mine. Kanhende det ville endt med katastrofe. Derfor er bloggen så fin; jeg kan skrive akkurat hva jeg vil,  når jeg vil det. Det er ikke-voldelig. Men når mye sinne har samlet seg inni meg kan det være at av og til overdriver jeg, og resultatet blir, som man kan se lenger nede på siden (og som "Anonym" var så vennlig å påpeke), selvmotsigende poster.
Dessuten har jeg aldri vært den flinkeste med ord, av og til kommer ting feil ut, til og med når de skrives.
Så jeg beklager så meget om jeg er forvirrende.

Så nå, kjære leser, vet du at du skal ta det meste (ikke alt, da) jeg skriver med en klype salt.