"I've seen all the videos of you on Youtube!" sa, eller rettere sagt, mumlet jeg, da jeg først møtte mannen jeg så lenge hadde sett frem til å møte.
Jeg føler meg priviligert, men likevel, har man interesser man ikke deler med så veldig mange, skal man få oppleve ting andre ikke får oppleve.
Woops, må gjøre meg klar, skal på byen med Jim Kilpatrick.
(PS: Konsert i morgen, lørdag, Grieghallen, 16:00, Bergen Pipe Band + Jim Kilpatrick)
Viser innlegg med etiketten Wonderland. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Wonderland. Vis alle innlegg
fredag, september 28, 2007
torsdag, august 09, 2007
Soundtrack: Green fields of France
Det har ikke vært en oppdatering på denne siden på evigheter, men selv om det er sommer er det ikke bare fri og ferie. Har jobbet mye av tiden, men nå har jeg endelig kommet meg bort fra gamlelandet, og tilbringer tiden min i solfylte, varme, vakre, grønne Frankrike. Jeg bor med sekkepipelæreren min og hans britiske foreldre, i et typisk herlig fransk hus. Vi bor på landet, i Normandie. Naturligvis fører dette til mange krigsmuseumsbesøk og publunsjer. Man ser tydelig at Normandie ble svært påvirket av andre verdenskrig, med memorials overalt, og krigsgravplasser fulle av hvite kors og gravsteiner. Jeg var og besøkte en av gravplassene i dag, det var forferdelig. Rad etter rad med 18-20 år gamle gutter som døde, så utrolig unødvendig.
Jeg må visst legge bort PCen, vi skal alle ut og drikke vin i det lille sommerhuset ute i sommerhuset, med utsikt over de grønne åkrene med kyr og epletrær.
Jeg må visst legge bort PCen, vi skal alle ut og drikke vin i det lille sommerhuset ute i sommerhuset, med utsikt over de grønne åkrene med kyr og epletrær.
mandag, juli 09, 2007
Suksessdama
Det var jo ikke akkurat sånn jeg hadde sett for meg sommeren. Helt siden jeg kom hjem fra Sandefjord har det ikke gjort noe annet enn å regne, det er kaldt, og bare elendig. Da hjelper det mye å få en helt egen, helt ny lap top. Gjett om jeg er glad! Dermed blir det nå hyppigere oppdateringer av blogg (ikke lenger fare for at maskinen klikker før jeg får lagret post). Jeg kommer til å dra med meg dataen overalt hvor jeg går, er helt avhengig allerede.
Det er så stilig, nå er jeg en av de som kan sitte på Komfort på toget Bergen-Oslo, med dataen plugget i strømmen, og taste i vei, og se viktig ut. Jeg har til og med køpt meg en egen lap top-skrive-klesdrakt, skikkelig businessdame. Nå tror jeg ikke det er aktuelt å reise Bergen-Oslo med det første, men muligheten er i allefall der.
Datamaskinen er forsikret, forsikringen kostet halve dataen, men da kan jeg, om det skulle være nødvendig, søle så mye kaffe jeg vil på tastaturet og få maskinen erstattet. Og kjenner jeg megselv rett kommer nok noe lignende til å skje om ikke så altfor lenge. Da hjelper det nok kanskje at jeg skal gi opp kaffedrikking, du gisper sikkert, men ja, det er sant. Jeg gir opp kaffen. Dette er gunnen:
"Coach Yourself To Success" er en meget hyppig lest bok denne sommeren. Jeg må skrive mange lister, lister over alt mulig, hva jeg liker med livet mitt, hva jeg ikke liker med livet mitt, mine grenser, hvilke grenser jeg synes jeg må sette meg, hva jeg ville gjort om jeg hadde en zilliard kroner, osv osv. Jeg skal lære meg å kaste nesten alt jeg eier, ikke shoppe på en måned, sette opp en konto og spare opp etårs inntekter, sette opp en annen konto og spare 20% av det jeg tjener hver måned, spørre sjefen om lønnsforøyelse (heller uaktuelt i mitt tilfelle, men det står nå at det er viktig), sette nye grenser, si til ekle mannfolk at "JEG HAR STANDARD!", stryke "slanke meg" fra "må-gjøre-listen", ettersom det har stått der i alle år, men ikke blitt gjort noe med, det skal heretter kalles "gjøre bra ting for meg selv, som å spise masse frisk frukt hver dag og gå en forfriskende kveldstur hver kveld, jeg må kvitte meg med uvaner, og under dette avsnittet er særlig kaffevaner understreket som en uvane. Kaffe, sukker, pengebruk, tv-titting; alt som kan kalles en avhengighet. Jeg har ikke kommet så godt i gang enda, men tenkte jeg skulle begynne i morgen (det sa jeg forresten i går også... Og dagen før...).
Dette er starten på en ny Marie Kristine (bare en liten notis til bekjente: JA, jeg VIL kalles Marie KRISTINE, det er jo faktisk navnet mitt!).
Det er så stilig, nå er jeg en av de som kan sitte på Komfort på toget Bergen-Oslo, med dataen plugget i strømmen, og taste i vei, og se viktig ut. Jeg har til og med køpt meg en egen lap top-skrive-klesdrakt, skikkelig businessdame. Nå tror jeg ikke det er aktuelt å reise Bergen-Oslo med det første, men muligheten er i allefall der.
Datamaskinen er forsikret, forsikringen kostet halve dataen, men da kan jeg, om det skulle være nødvendig, søle så mye kaffe jeg vil på tastaturet og få maskinen erstattet. Og kjenner jeg megselv rett kommer nok noe lignende til å skje om ikke så altfor lenge. Da hjelper det nok kanskje at jeg skal gi opp kaffedrikking, du gisper sikkert, men ja, det er sant. Jeg gir opp kaffen. Dette er gunnen:
"Coach Yourself To Success" er en meget hyppig lest bok denne sommeren. Jeg må skrive mange lister, lister over alt mulig, hva jeg liker med livet mitt, hva jeg ikke liker med livet mitt, mine grenser, hvilke grenser jeg synes jeg må sette meg, hva jeg ville gjort om jeg hadde en zilliard kroner, osv osv. Jeg skal lære meg å kaste nesten alt jeg eier, ikke shoppe på en måned, sette opp en konto og spare opp etårs inntekter, sette opp en annen konto og spare 20% av det jeg tjener hver måned, spørre sjefen om lønnsforøyelse (heller uaktuelt i mitt tilfelle, men det står nå at det er viktig), sette nye grenser, si til ekle mannfolk at "JEG HAR STANDARD!", stryke "slanke meg" fra "må-gjøre-listen", ettersom det har stått der i alle år, men ikke blitt gjort noe med, det skal heretter kalles "gjøre bra ting for meg selv, som å spise masse frisk frukt hver dag og gå en forfriskende kveldstur hver kveld, jeg må kvitte meg med uvaner, og under dette avsnittet er særlig kaffevaner understreket som en uvane. Kaffe, sukker, pengebruk, tv-titting; alt som kan kalles en avhengighet. Jeg har ikke kommet så godt i gang enda, men tenkte jeg skulle begynne i morgen (det sa jeg forresten i går også... Og dagen før...).
Dette er starten på en ny Marie Kristine (bare en liten notis til bekjente: JA, jeg VIL kalles Marie KRISTINE, det er jo faktisk navnet mitt!).
lørdag, juni 30, 2007
Kveldssukk
Vi kjøpte ny bærbar pc, så nå sitter jeg på en stein utenfor en ukjent hytte, og bare håper på at de ikke skal ferske meg i stjeling av internett.
I dag kan jeg legge meg med god samvittighet. Jeg startet nemlig dagen med en lang joggetur (jeg jogget riktignok i bare tre sekunder før jeg ga opp) i både skog og mark (Også her legger jeg ut litt bilder når jeg kommer hjem). Jeg dro ut helt alene, rett etter oppståing, uten sminke og linser, det var så herlig! Dette er del av en større "bli sunn"-plan, akkurat i dag var joggeturen det eneste sunnhetsinnslaget, i og med at med en gang jeg kom tilbake dro vi på båttur til Kjerringvik og kjøpte, ikke bare èn, men to is hver, i tillegg til at det var tilbud på Candy King-godteri på Lidl, hvor min kjære lillesøster, som forøvrig har blitt (nesten urovekkende) glad i mat, gikk helt amokk med godterispaden. Dette betyr småspising resten av dagen. Vi handlet også inn fem Maarud paprikachipsposer på Kiwi for et par dager siden, tre bokser tressis, en boks med ferdigkrem, fruktcoctailer i langebaner....... Og slik går det videre. Vannet er foreløpig ikke så varmt at jeg frivillig hopper uti og tar meg en lenger svømmeøkt, som alltid er godt for kropp og sjel... Jeg er nok litt pysete akkurat der. Har merket at alt egentlig har begynt å gå i den retningen med årene. Før var det jeg som måtte dra både mamma og pappa og onkler og tanter og alle de andre som skulle være i nærheten uti vannet, uansett hvor kaldt det var, fra 15 til 26 grader, spilte ingen rolle. Uti skulle man, bading er sommer. Nå finner jeg meg selv mest liggende i solstolen på berget utenfor "Hemsebu", den ene hytta vår som ligger øverst på berget, nærmest sola, og lever i den naive troen om at kanskje, en dag, er det min tur til å få en sånn jevn fin brunfarge, som, det virker som, alle andre jenter alltid får. Jeg blir skuffet hver gang. Hver kveld ligger jeg i sengen, i smerte, med både solbrent rygg, og solbrente legger. Kanskje solfaktor 6 ikke er det beste for meg..?
Jeg kan vel si noe om steder hvor jeg er akkurat nå. Svinevika kalles det, og du fniser kanskje litt av navnet, men det er nå alltids det det heter, og er et sant ferieparadis. Det ligger i Larvik, men vi liker å si at det ligger i Sandefjord, fordi det ligger sånn rett på grensa, Sandefjord-skiltet er rett rundt svingen, og det høres ekstra bra ut når man sier man har hytte i Sandefjord. Bestemor og bestefar har bygget opp stedet (bygget hyttene, vedlikehodt stranda, bygget flere hytter..) gjennom rundt tretti år, og det er ikke lite arbeidskraft og penger som har gått med på å skape det. Hver pinse, hver sommer og høst er det dugnader for å holde stedet like fint alltid. Her har familien møttes, hver sommer, helt siden bestemor og bestefar var småbarnsforeldre, og jeg har tilbragt noen uker her hver sommer siden jeg var null. Derfor finnes det mange minner her, jeg kan særlig minnes rampestrekene kusinene mine og jeg stadigvekk fant på, noen ganske grovere enn andre (håper virkelig ingen finner ut hva vi egentlig gjorde alle de somrene da folk gikk og lette etter oss, og vi kom tilbake sent på kvlden, med hundeøyne og skitne hender. Vi var djevler i engledrakt.
Uansett, nå begynner batteriet å dabbe ut her, og det er mer og mer trafikk rundt denne ene hytta vi stjeler internett fra, jeg vil nødig bli oppdaget.
Vi sees igjen snart, mine venner.
Hilsen en rød isklump, oppspist av mygg.
I dag kan jeg legge meg med god samvittighet. Jeg startet nemlig dagen med en lang joggetur (jeg jogget riktignok i bare tre sekunder før jeg ga opp) i både skog og mark (Også her legger jeg ut litt bilder når jeg kommer hjem). Jeg dro ut helt alene, rett etter oppståing, uten sminke og linser, det var så herlig! Dette er del av en større "bli sunn"-plan, akkurat i dag var joggeturen det eneste sunnhetsinnslaget, i og med at med en gang jeg kom tilbake dro vi på båttur til Kjerringvik og kjøpte, ikke bare èn, men to is hver, i tillegg til at det var tilbud på Candy King-godteri på Lidl, hvor min kjære lillesøster, som forøvrig har blitt (nesten urovekkende) glad i mat, gikk helt amokk med godterispaden. Dette betyr småspising resten av dagen. Vi handlet også inn fem Maarud paprikachipsposer på Kiwi for et par dager siden, tre bokser tressis, en boks med ferdigkrem, fruktcoctailer i langebaner....... Og slik går det videre. Vannet er foreløpig ikke så varmt at jeg frivillig hopper uti og tar meg en lenger svømmeøkt, som alltid er godt for kropp og sjel... Jeg er nok litt pysete akkurat der. Har merket at alt egentlig har begynt å gå i den retningen med årene. Før var det jeg som måtte dra både mamma og pappa og onkler og tanter og alle de andre som skulle være i nærheten uti vannet, uansett hvor kaldt det var, fra 15 til 26 grader, spilte ingen rolle. Uti skulle man, bading er sommer. Nå finner jeg meg selv mest liggende i solstolen på berget utenfor "Hemsebu", den ene hytta vår som ligger øverst på berget, nærmest sola, og lever i den naive troen om at kanskje, en dag, er det min tur til å få en sånn jevn fin brunfarge, som, det virker som, alle andre jenter alltid får. Jeg blir skuffet hver gang. Hver kveld ligger jeg i sengen, i smerte, med både solbrent rygg, og solbrente legger. Kanskje solfaktor 6 ikke er det beste for meg..?
Jeg kan vel si noe om steder hvor jeg er akkurat nå. Svinevika kalles det, og du fniser kanskje litt av navnet, men det er nå alltids det det heter, og er et sant ferieparadis. Det ligger i Larvik, men vi liker å si at det ligger i Sandefjord, fordi det ligger sånn rett på grensa, Sandefjord-skiltet er rett rundt svingen, og det høres ekstra bra ut når man sier man har hytte i Sandefjord. Bestemor og bestefar har bygget opp stedet (bygget hyttene, vedlikehodt stranda, bygget flere hytter..) gjennom rundt tretti år, og det er ikke lite arbeidskraft og penger som har gått med på å skape det. Hver pinse, hver sommer og høst er det dugnader for å holde stedet like fint alltid. Her har familien møttes, hver sommer, helt siden bestemor og bestefar var småbarnsforeldre, og jeg har tilbragt noen uker her hver sommer siden jeg var null. Derfor finnes det mange minner her, jeg kan særlig minnes rampestrekene kusinene mine og jeg stadigvekk fant på, noen ganske grovere enn andre (håper virkelig ingen finner ut hva vi egentlig gjorde alle de somrene da folk gikk og lette etter oss, og vi kom tilbake sent på kvlden, med hundeøyne og skitne hender. Vi var djevler i engledrakt.
Uansett, nå begynner batteriet å dabbe ut her, og det er mer og mer trafikk rundt denne ene hytta vi stjeler internett fra, jeg vil nødig bli oppdaget.
Vi sees igjen snart, mine venner.
Hilsen en rød isklump, oppspist av mygg.
fredag, juni 29, 2007
Sommerferie = lite blogging
Denne posten er bare et lite livstegn fra meg. Når man er på hytta i Sandefjord, uten internettilgang blir det ganske vanskelig å få blogget i det hele tatt. Mange bilder er tatt, så når jeg en gang i neste uke kommer meg hjem igjen for å jobbe, blir det altså full oppdatering.
Uansett: Jeg håper alle har en like fin sommerferie som jeg har, og nyter godværet når det titter fram en gang i blant.
Store sommerklemmer og lykke fra en solkremsinnsmurt vestlending på østlandet.
Uansett: Jeg håper alle har en like fin sommerferie som jeg har, og nyter godværet når det titter fram en gang i blant.
Store sommerklemmer og lykke fra en solkremsinnsmurt vestlending på østlandet.
tirsdag, juni 12, 2007
grillparty
heiiiiii! Nå sittervi her, May ,marie og øystein!
grillparty hos chris. han viser oss his no1kit.
Yay!
inge, colin, gregor, tom, chris, may, øystein og jeg er her.
woooooow chris er stilig med hans no 1 kit!!!!!!!!
vi hører på runrig.
:)
grillparty hos chris. han viser oss his no1kit.
Yay!
inge, colin, gregor, tom, chris, may, øystein og jeg er her.
woooooow chris er stilig med hans no 1 kit!!!!!!!!
vi hører på runrig.
:)
tirsdag, juni 05, 2007
Rekonstruksjon av eksamensdagen
Her ser du hvordan det gikk på eksamen (en rekonstruksjon av tiden rett før og under eksamen. Pga. lite minne på mobilen kunne den ikke avsluttes, og heller ikke pyntes på. (Jeg fant nettopp ut at det gikk an å redigere filmene på mobilen..! :D))
Neida, men egentlig gikk det så utrolig fantastisk bra, at jeg måtte ta meg en seiersdans etterpå:
Neida, men egentlig gikk det så utrolig fantastisk bra, at jeg måtte ta meg en seiersdans etterpå:
mandag, juni 04, 2007
Vi leser til eksamen II
Et siste sukk før eksamen. Om noen timer er det over...
(Slik går det når man tror man er alene når man videoblogger.)
(Slik går det når man tror man er alene når man videoblogger.)
tirsdag, mai 29, 2007
Lengter etter sommer
Nå er jeg jaggu meg så klar for sommeren at jeg aldri har vært klarere. I det siste har man har begynt å merke at nettene ikke lenger er så mørke, og dagene har blitt varmere. Plenen utenfor er helt gul av herlig løvetann og lilla av de andre blomstene man lager kranser av. Etter skolen småspringer man til butikken og kjøper Royal med mandler. En is på vei hjem fra skolen en varm førsommersdag kan ikke slås av noe.
I dag har jeg hatt eksamensangst. Resultatet er et meget ryddig rom. Akkurat nå sitter jeg bare og prøver å la være å tenke på både matte og fysikk. Da jeg i går byttet ut den deilige store sengen min med to mindre madrasser (i tro om at rommet skulle få en stiligere minimaliststil..... heh) fant jeg noe meget interessant under sengen (hvor det forøvrig tydeligvis ikke var blitt ryddet/støvsuget/vasket på en god stund...). Min gamle Lars Lillo-Stenberg-CD Å var jeg en sangfugl lå der, uten cover. Jeg har lett etter den siden i fjor sommer. Nå når den er kommet til rette igjen er det bare for sommeren å komme, nå er alt klart. Lars synger triste Ingrid Sletten, og jeg bare sitter og dagdrømmer om sommerferie og sommerfester, med grilling på stranden. I år skal jeg spise sommerkoteletter. og drikke sommerøl, eventuelt rødvin. Tennene løper allerede i vann.
Det er jo som sagt eksamenstider, man ser mange stressede mennesker hvor man enn går. Jeg er nok intet unntak. Jeg har riktignok ikke begynt å lese ennå, men like stresset er jeg. Kanskje enda mer. Jeg begynte skoleåret med en fantastisk fin instilling. Det er det mange som kan vitne på. "I år skal jeg være skoleflink pike!" Men disse ordene ble dessverre bare ord, og aldri praksis. Jeg har begynt å innse dette nå. Det er ikke så rent få rapporter og andre innleveringer som aldri ble levert, eller gjort i det hele tatt, så det er noe jeg må ta igjen denne uken, i tillegg til eksamenslesing. Jeg vet at vitnemålet vil gjenspeile min dovenhet, og det er trist. Men siden jeg nå har fått spiriten tilbake, satser jeg på at jeg kommer sterkt tilbake neste år.
Jeg må begynne på fysikkinnlevering nå. Den skulle vært inne fredag, og "det skal vises at du har brukt 30 timer arbeid." Bare stumper igjen av neglene mine, jeg er på gråten, men dette skal gå bra.
I dag har jeg hatt eksamensangst. Resultatet er et meget ryddig rom. Akkurat nå sitter jeg bare og prøver å la være å tenke på både matte og fysikk. Da jeg i går byttet ut den deilige store sengen min med to mindre madrasser (i tro om at rommet skulle få en stiligere minimaliststil..... heh) fant jeg noe meget interessant under sengen (hvor det forøvrig tydeligvis ikke var blitt ryddet/støvsuget/vasket på en god stund...). Min gamle Lars Lillo-Stenberg-CD Å var jeg en sangfugl lå der, uten cover. Jeg har lett etter den siden i fjor sommer. Nå når den er kommet til rette igjen er det bare for sommeren å komme, nå er alt klart. Lars synger triste Ingrid Sletten, og jeg bare sitter og dagdrømmer om sommerferie og sommerfester, med grilling på stranden. I år skal jeg spise sommerkoteletter. og drikke sommerøl, eventuelt rødvin. Tennene løper allerede i vann.
Det er jo som sagt eksamenstider, man ser mange stressede mennesker hvor man enn går. Jeg er nok intet unntak. Jeg har riktignok ikke begynt å lese ennå, men like stresset er jeg. Kanskje enda mer. Jeg begynte skoleåret med en fantastisk fin instilling. Det er det mange som kan vitne på. "I år skal jeg være skoleflink pike!" Men disse ordene ble dessverre bare ord, og aldri praksis. Jeg har begynt å innse dette nå. Det er ikke så rent få rapporter og andre innleveringer som aldri ble levert, eller gjort i det hele tatt, så det er noe jeg må ta igjen denne uken, i tillegg til eksamenslesing. Jeg vet at vitnemålet vil gjenspeile min dovenhet, og det er trist. Men siden jeg nå har fått spiriten tilbake, satser jeg på at jeg kommer sterkt tilbake neste år.
Jeg må begynne på fysikkinnlevering nå. Den skulle vært inne fredag, og "det skal vises at du har brukt 30 timer arbeid." Bare stumper igjen av neglene mine, jeg er på gråten, men dette skal gå bra.
fredag, mai 18, 2007
17. mai er vi så gla i....
Ingen is, ingen pølser, ingen bunad, ingen korpsmusikk.
17. mai viste seg å skulle være veldig bra, after all. Jeg hadde helt nye uniformsko, og hadde forventet store skader på føttene da dagen var omme, men det har jeg altså ikke fått, første gang noen gang.
Det var altså meningen jeg skulle komme meg til byen med fem-bussen i morges, etter en halv times søvn, for å spille sekkepipe da kanonene ble skutt ut i Bergen, men jeg klarte som sagt å forsove meg.
Jeg var fremdeles en smule påvirket av alkohol da jeg endelig kom meg til byen, med bussen som gikk klokken åtte (etter mye om og men og panikk og kilt og svaiing og hodepine), men kom meg fint på plass, der jeg skulle være, etter å ha måttet spørre to personer hvor Maria-kirken er -fristet til å late som om jeg var turist, siden det er noe alle fra bergen burde vite- fikk meg en kopp kruttsterk kaffe av en svært forståelsesfull person, og følte meg med ett mye bedre. Vi stilte oss på vår plass i toget, vi hadde blitt plassert i rekke nummer fire, slik at vi akkurat måtte stå og vente i skyggen i to timer, fingrene holdt på å falle av.
Etter 17. mai-toget er det ikke mye som huskes. Jeg kom nettopp hjem, klokken er ikke mer enn ett, og jeg er allerede klar for seng. Jeg husker The Dubliner, koselig barmann som jeg har truffet på i fylla før, tre ekle "mannfolk" som glodde hele tiden og blinket med ett øye hver gang jeg var så uheldig å se på dem (ikke med vilje så klart). Noe med spilling av sekkepipe utenfor puben, overtaling av en fyr til å kjøpe en Bergen-Scottish-kilt, kjøring av bil, høring av Runrig og diverse irske folkesangere, motta CDer stappfull av irsk/skotsk musikk, LØPING til bussen, rekking av bussen (så vidt), sovning på bussen, våkning på bussen ca 20 sekunder før mitt busstopp (FLAKS jeg aldri har opplevd før), foreldre som sitter hjemme og drikker Campari, og nuh; rett i seng.
Aye, thaat's been me day, bheuy! Herlig 17. mai.
17. mai viste seg å skulle være veldig bra, after all. Jeg hadde helt nye uniformsko, og hadde forventet store skader på føttene da dagen var omme, men det har jeg altså ikke fått, første gang noen gang.
Det var altså meningen jeg skulle komme meg til byen med fem-bussen i morges, etter en halv times søvn, for å spille sekkepipe da kanonene ble skutt ut i Bergen, men jeg klarte som sagt å forsove meg.
Jeg var fremdeles en smule påvirket av alkohol da jeg endelig kom meg til byen, med bussen som gikk klokken åtte (etter mye om og men og panikk og kilt og svaiing og hodepine), men kom meg fint på plass, der jeg skulle være, etter å ha måttet spørre to personer hvor Maria-kirken er -fristet til å late som om jeg var turist, siden det er noe alle fra bergen burde vite- fikk meg en kopp kruttsterk kaffe av en svært forståelsesfull person, og følte meg med ett mye bedre. Vi stilte oss på vår plass i toget, vi hadde blitt plassert i rekke nummer fire, slik at vi akkurat måtte stå og vente i skyggen i to timer, fingrene holdt på å falle av.
Etter 17. mai-toget er det ikke mye som huskes. Jeg kom nettopp hjem, klokken er ikke mer enn ett, og jeg er allerede klar for seng. Jeg husker The Dubliner, koselig barmann som jeg har truffet på i fylla før, tre ekle "mannfolk" som glodde hele tiden og blinket med ett øye hver gang jeg var så uheldig å se på dem (ikke med vilje så klart). Noe med spilling av sekkepipe utenfor puben, overtaling av en fyr til å kjøpe en Bergen-Scottish-kilt, kjøring av bil, høring av Runrig og diverse irske folkesangere, motta CDer stappfull av irsk/skotsk musikk, LØPING til bussen, rekking av bussen (så vidt), sovning på bussen, våkning på bussen ca 20 sekunder før mitt busstopp (FLAKS jeg aldri har opplevd før), foreldre som sitter hjemme og drikker Campari, og nuh; rett i seng.
Aye, thaat's been me day, bheuy! Herlig 17. mai.
søndag, april 29, 2007
Liten ting..
Step 1: Put your MP3 player on random.
Step 2: Post the first lines of the first 25 songs that play, no matter how embarrassing the song.
Step 3: Post and let everyone you know guess what song and artist the lines come from.
Step 4: Strike out the songs when someone guesses correctly.
Step 5: NO CHEATING.
1: I hurt myself today, to see if I still feel
2: We're like two fingers, on the same hand
3: In the distance day was dawning, comes to me the early morning
4: My baby's got a heart of stone, can't you people just leave her alone
5: I really love you baby, I love what you've got. Let's get together, we can Get hot
6: Chaneil an t-adhar os cionn Lunnainn a nochd soileir no dorch.
7: I've been a wild rover for many a year
8: You remind me of the baby
What baby? the baby with the power
What power? power of voodoo
Who do? you do
Do what? remind me of the baby
9: By yon bonnie banks and by yon bonnie braes
10: Face down in the gutter, won't admit defeat, though his clothes are soiled and black
11: There is a house in New Orleans, they call the..........
12: There's a lady who's sure all that glitters is gold
13: I've just come back from the Isle of Skye, Im no very big and I'm awful shy
14: I wake up every day to see her back again Screaming my name through the astral plane
15: Evig minnes vi de tapre som levde under vår hordes hammer
Evig er krigen mot de av lyset, til de møter dødens ansikt, dødens kulde
Vinder av kulde skal komme, for å fryse kristenmanns blod
16: Moving forward using all my breath, making love to you was never second best
17: Oh girl we are the same, We are young and lost and so afraid
18: Since I find out that all of this, Is nothing more than emptiness, Filled with impermanence
19: Words are flying out like endless rain into a paper cup. They slither while they pass
20: High on Diesel and gasoline, psycho for drum machine
21: -----Working out in the weight room
You're trying to make it pay
22: Please could you stay awhile to share my grief
For its such a lovely day
23: I wanna be a fucking prize winning drag queen
With the platform boots and the tombstone looks
24: Tale as old as time
True as it can be
25: Det var en gang en sommer, i nittehundreognittitre
Step 2: Post the first lines of the first 25 songs that play, no matter how embarrassing the song.
Step 3: Post and let everyone you know guess what song and artist the lines come from.
Step 4: Strike out the songs when someone guesses correctly.
Step 5: NO CHEATING.
1: I hurt myself today, to see if I still feel
2: We're like two fingers, on the same hand
3: In the distance day was dawning, comes to me the early morning
4: My baby's got a heart of stone, can't you people just leave her alone
5: I really love you baby, I love what you've got. Let's get together, we can Get hot
6: Chaneil an t-adhar os cionn Lunnainn a nochd soileir no dorch.
7: I've been a wild rover for many a year
8: You remind me of the baby
What baby? the baby with the power
What power? power of voodoo
Who do? you do
Do what? remind me of the baby
9: By yon bonnie banks and by yon bonnie braes
10: Face down in the gutter, won't admit defeat, though his clothes are soiled and black
11: There is a house in New Orleans, they call the..........
12: There's a lady who's sure all that glitters is gold
13: I've just come back from the Isle of Skye, Im no very big and I'm awful shy
14: I wake up every day to see her back again Screaming my name through the astral plane
15: Evig minnes vi de tapre som levde under vår hordes hammer
Evig er krigen mot de av lyset, til de møter dødens ansikt, dødens kulde
Vinder av kulde skal komme, for å fryse kristenmanns blod
16: Moving forward using all my breath, making love to you was never second best
17: Oh girl we are the same, We are young and lost and so afraid
18: Since I find out that all of this, Is nothing more than emptiness, Filled with impermanence
19: Words are flying out like endless rain into a paper cup. They slither while they pass
20: High on Diesel and gasoline, psycho for drum machine
21: -----Working out in the weight room
You're trying to make it pay
22: Please could you stay awhile to share my grief
For its such a lovely day
23: I wanna be a fucking prize winning drag queen
With the platform boots and the tombstone looks
24: Tale as old as time
True as it can be
25: Det var en gang en sommer, i nittehundreognittitre
torsdag, mars 29, 2007
Personlighetsforstyrrelser?
Soundtrack: Runrig - The Wall of China
Jeg fikk nylig spørsmålet "Skifter du personlighet om natten du, eller?!"
Dette var en reaksjon jeg fikk fra Elisabeth da jeg for noen dager siden kom med kunngjøringen; "Jeg satt oppe til halv fire i natt og laget profil på en Au Pairside, og jeg har tenkt å dra til Belgia i to måneder i sommer."
Jeg er ikke helt sikker på hva Elisabeth egentlig mente.
Jeg finner de stille ensomme nattestider helt nødvendig for at jeg skal få samlet tankene, gjort de små tingene som gjør meg glad, og som jeg ikke får tid til på dagstid, når livet er hardt, hektisk og nådeløst. Går man tilbake og ser på når bloggpostene mine ble postet
ser man at det ofte har vært i de sene kveldstimer,
kanskje til og med de særdeles tidlige morgentimer.
Min absolutte yndlingsaktivitet når nattesfreden og -roen har senket seg her i huset, er å sette på fin flytende musikk, som kan roe meg ned etter en stressende dag, som jeg kan synge med på, i full viten om at ingen kan høre meg. Jeg tar på meg lette klær, har gjerne tullet meg inn i et teppe eller dynen, og setter meg foran datamaskinen. Nå er det ikke MSN som gjelder. Ingen stressende blåblinkende ruter på bunnen av skjermen. Datamaskinen står ved siden av soveromsvinduet, og jeg har utsikt rett opp til månen. På veldig fine kvelder, som i kveld, kan jeg bli sittende lenge, bare å se på stjernene, trærne, de dunkle lysene i naboenes vinduer, og se på de få bilene som kjører på veien nede ved Rema 1000.
Jeg tenker de tanker jeg har hatt lyst til å tenke hele dagen, jeg tenker på alle de spørsmålene jeg ikke kan svare på, hva jeg vil gjøre med livet, og de andre litt mindre tingene
som kan ha samlet seg bakerst i et hjørne i hodet mitt.
Det er som oftest på denne tiden av døgnet jeg føler for å øve på instrumentene mine (selv om sekkepipen nok kanskje ikke egner seg særlig bra til det). Jeg føler at den kreative Marie titter frem om natten. Jeg kan finne på å tegne, skrive ned små ting som ikke egner seg til noe som helst, lese korte avsnitt i bøker jeg ennå ikke har fått lest, eller i bøker som allerede har blitt lest hundre ganger. Om natten liker jeg også å rydde. Det foregår i sakte tempo, mens jeg forundret mimrer med nesten glemte ting jeg tilfeldigvis finner på de merkeligste steder. Og jeg våkner stadig vekk, like forbauset om morgenen, fordi rommet mitt, som var så uforskammet rotete kvelden før,
plutselig ser ut som om det er tatt ut fra en side i en interiørkatalog.
[Her fikk jeg plutselig dè ja vu!]
Om dagen kan jeg nok ofte fremstå som en litt stresset, distrè person, som ikke har har helt styring på tingene. Ja, jeg kan nok med sikkerhet svare på
spørsmålet ditt med dette svaret, Elisabeth:
Jeg kan bekrefte at, ja, jeg gjør i grunnen det. Skifter personlighet om natten.
Eller kanskje heller; blir mer lik meg selv.
Jeg fikk nylig spørsmålet "Skifter du personlighet om natten du, eller?!"
Dette var en reaksjon jeg fikk fra Elisabeth da jeg for noen dager siden kom med kunngjøringen; "Jeg satt oppe til halv fire i natt og laget profil på en Au Pairside, og jeg har tenkt å dra til Belgia i to måneder i sommer."
Jeg er ikke helt sikker på hva Elisabeth egentlig mente.
Jeg finner de stille ensomme nattestider helt nødvendig for at jeg skal få samlet tankene, gjort de små tingene som gjør meg glad, og som jeg ikke får tid til på dagstid, når livet er hardt, hektisk og nådeløst. Går man tilbake og ser på når bloggpostene mine ble postet
ser man at det ofte har vært i de sene kveldstimer,
kanskje til og med de særdeles tidlige morgentimer.
Min absolutte yndlingsaktivitet når nattesfreden og -roen har senket seg her i huset, er å sette på fin flytende musikk, som kan roe meg ned etter en stressende dag, som jeg kan synge med på, i full viten om at ingen kan høre meg. Jeg tar på meg lette klær, har gjerne tullet meg inn i et teppe eller dynen, og setter meg foran datamaskinen. Nå er det ikke MSN som gjelder. Ingen stressende blåblinkende ruter på bunnen av skjermen. Datamaskinen står ved siden av soveromsvinduet, og jeg har utsikt rett opp til månen. På veldig fine kvelder, som i kveld, kan jeg bli sittende lenge, bare å se på stjernene, trærne, de dunkle lysene i naboenes vinduer, og se på de få bilene som kjører på veien nede ved Rema 1000.
Jeg tenker de tanker jeg har hatt lyst til å tenke hele dagen, jeg tenker på alle de spørsmålene jeg ikke kan svare på, hva jeg vil gjøre med livet, og de andre litt mindre tingene
som kan ha samlet seg bakerst i et hjørne i hodet mitt.
Det er som oftest på denne tiden av døgnet jeg føler for å øve på instrumentene mine (selv om sekkepipen nok kanskje ikke egner seg særlig bra til det). Jeg føler at den kreative Marie titter frem om natten. Jeg kan finne på å tegne, skrive ned små ting som ikke egner seg til noe som helst, lese korte avsnitt i bøker jeg ennå ikke har fått lest, eller i bøker som allerede har blitt lest hundre ganger. Om natten liker jeg også å rydde. Det foregår i sakte tempo, mens jeg forundret mimrer med nesten glemte ting jeg tilfeldigvis finner på de merkeligste steder. Og jeg våkner stadig vekk, like forbauset om morgenen, fordi rommet mitt, som var så uforskammet rotete kvelden før,
plutselig ser ut som om det er tatt ut fra en side i en interiørkatalog.
[Her fikk jeg plutselig dè ja vu!]
Om dagen kan jeg nok ofte fremstå som en litt stresset, distrè person, som ikke har har helt styring på tingene. Ja, jeg kan nok med sikkerhet svare på
spørsmålet ditt med dette svaret, Elisabeth:
Jeg kan bekrefte at, ja, jeg gjør i grunnen det. Skifter personlighet om natten.
Eller kanskje heller; blir mer lik meg selv.
fredag, mars 23, 2007
Yoga for trøtte hoder
Så langt i dag:
Og dessuten kan konsentrasjonsproblemene kanskje også skyldes at det nå er yrende vår
(som Elisabeth skriver så fint om i dag), og alt det fører med seg. Hun nevner kjærlighet.
Jeg må si jeg også har merket det.
Ikke bare på andre (som f.eks. det SKJØØNNESTE nye paret J og A-K),
men også på meg selv. Bare i dag har jeg tatt meg selv i å drømme om to lærere, mange medelever, arbeidskamerater og kanskje et par kunder eller tre. Ja, det var jo så deilig vær i dag,
jeg hadde nesten helt glemt hvordan det var å føle seg fri og frank,
som man ofte gjør om våren, og jeg fikk beholde følelsen i i hvertfall fire-fem minutter fra den tiden
det tok å halvløpe fra det mørke favntaket av rommet mitt
til det andre mørke favntaket av Prixen.
Jobbe skulle jeg, til det ble mørkt ute. En smule deprimerende.
(At jeg gikk glipp av det fine været altså, ikke at jeg skulle jobbe. Jeg elsker jobben!)
Bare det blir slikt vær i morgen også, da er det freeedag,
og ingenting er bedre enn en fredag klokken ti over halv tre,
da vi får slippe ut fra det klamme varme klasserommet fem minutter før det ringer ut,
fordi ikke læreren gidder mer.
Åh, som jeg håper det er fint vær. Hvis det er det, så lover jeg at jeg skal ta Tassen på tur i "parken" utenfor skolen.
Jeg opplevde noe merkelig i dag. Det er visst ikke bare faren til Elisabeth som har begynt med yoga. Jeg også!
Jeg fant DVDen som ble kjøpt på salg av en optimistisk mamma for 50kr for noen måneder siden, den heter Yoga for Dummies.
Og jeg utførte hele prgrammet. Hele programmet.
Det VAR så deilig, og jeg har vært obs på pustingen min resten av dagen.
Nei dere, er det noe jeg synes vi alle skulle gjort mer, så må det være yoga.
Jeg begynner å få spiriten tilbake etter det lille fallet jeg hadde for en uke siden, og Elisabeth og jeg drar til byen på lørdag for å flørte. Jeg er svært positiv til min nye singel-status. Så skal vi hjem, med vin og ost (igjen). Så skal jeg overnatte. Pysjamasparty, jeg kan ikke huske sist jeg gjorde noe sånt en gang! Dette gleder jeg meg til, veldig mye.
Fremtiden ser lys ut.
- "Oppbevares tørt og kjølig" => "Oppbevares tørt og kjedelig"
- "I'm going to be the best you ever read" => "I'm going to be the best you ever had"
- "Tap av kort skal umiddelbart meldes telefonisk til Selskapet" => "Tap av kort skal umiddelbart meldes telefonkiosk til Selskapet"
Og dessuten kan konsentrasjonsproblemene kanskje også skyldes at det nå er yrende vår
(som Elisabeth skriver så fint om i dag), og alt det fører med seg. Hun nevner kjærlighet.
Jeg må si jeg også har merket det.
Ikke bare på andre (som f.eks. det SKJØØNNESTE nye paret J og A-K),
men også på meg selv. Bare i dag har jeg tatt meg selv i å drømme om to lærere, mange medelever, arbeidskamerater og kanskje et par kunder eller tre. Ja, det var jo så deilig vær i dag,
jeg hadde nesten helt glemt hvordan det var å føle seg fri og frank,
som man ofte gjør om våren, og jeg fikk beholde følelsen i i hvertfall fire-fem minutter fra den tiden
det tok å halvløpe fra det mørke favntaket av rommet mitt
til det andre mørke favntaket av Prixen.
Jobbe skulle jeg, til det ble mørkt ute. En smule deprimerende.
(At jeg gikk glipp av det fine været altså, ikke at jeg skulle jobbe. Jeg elsker jobben!)
Bare det blir slikt vær i morgen også, da er det freeedag,
og ingenting er bedre enn en fredag klokken ti over halv tre,
da vi får slippe ut fra det klamme varme klasserommet fem minutter før det ringer ut,
fordi ikke læreren gidder mer.
Åh, som jeg håper det er fint vær. Hvis det er det, så lover jeg at jeg skal ta Tassen på tur i "parken" utenfor skolen.
Jeg opplevde noe merkelig i dag. Det er visst ikke bare faren til Elisabeth som har begynt med yoga. Jeg også!
Jeg fant DVDen som ble kjøpt på salg av en optimistisk mamma for 50kr for noen måneder siden, den heter Yoga for Dummies.
Og jeg utførte hele prgrammet. Hele programmet.
Det VAR så deilig, og jeg har vært obs på pustingen min resten av dagen.
Nei dere, er det noe jeg synes vi alle skulle gjort mer, så må det være yoga.
Jeg begynner å få spiriten tilbake etter det lille fallet jeg hadde for en uke siden, og Elisabeth og jeg drar til byen på lørdag for å flørte. Jeg er svært positiv til min nye singel-status. Så skal vi hjem, med vin og ost (igjen). Så skal jeg overnatte. Pysjamasparty, jeg kan ikke huske sist jeg gjorde noe sånt en gang! Dette gleder jeg meg til, veldig mye.
Fremtiden ser lys ut.
torsdag, mars 15, 2007
Boy George og Prix
Jeg kan ikke tro det er ti dager siden jeg sist skrev. Gjett om det har vært travelt. Jeg har som sagt fått meg jobb på Prixen, bare tenkte å nevne at det går kjempebra, og at jeg er... ehm.. den fødte kassadame. Jeg ruler.
Nå sitter jeg her og utsetter lesingen til en norskprøve jeg har i morgen, litt om romantikken, mest om Wergeland og Welhaven. Jeg liker egentlig best Welhaven og Camilla Collett. "Lykke til med prøven i morgen, Marie!"
Jeg har oppdaget noe som er litt morsomt. Jeg har fått sansen for Boy George og Culture Club.
"Watch out here I come *dunk dunk dunk dunk*"
Nå sitter jeg her og utsetter lesingen til en norskprøve jeg har i morgen, litt om romantikken, mest om Wergeland og Welhaven. Jeg liker egentlig best Welhaven og Camilla Collett. "Lykke til med prøven i morgen, Marie!"
Jeg har oppdaget noe som er litt morsomt. Jeg har fått sansen for Boy George og Culture Club.
"Watch out here I come *dunk dunk dunk dunk*"
mandag, mars 05, 2007
Interne spøker og kinamat - En hyllest til He
En av de menneskene som alltid har stått meg nærmest er kusinen min He.
Vi har hatt verdens beste vennskap siden tidenes morgen, og det er så mye vi har opplevd sammen som jeg skulle ønske kunne gjenoppleves igjen og igjen. Denne posten er i grunn en erklæring om hvor mye jeg setter pris på He, og i grunnen alle de andre vennene mine.
Vi har oppdaget musikk sammen, dratt på konserter, blitt forelsket (i gutter som kanskje ikke alltid har vært så supre som vi først trodde), dratt på ferier, vært oppe hele natten, sladret, vært ekstremt provosert, og ledd sammen. Er det noe vi er flink på, så er det interne spøker. Det er ikke mange som alltid skjønner hva jeg snakker om, eller hva jeg ler av, men med He ved min side, vet jeg at jeg aldri ler alene. Er det noen i hele verden som har ledd så mye på Jan Eggums bekostning? Ikke mange forstår hva som menes med ”Slåre” (og ”Slåres hjørne”), ”Kelemele”, ”Copyen”, ”Avisings”, ”Igor og Gregor”, ”Marilyn Manson 2”, ”Stoffy 2”, ”Kvisetrynet” ”vi er gutta som har opplevd alt” eller ”Iskremmannen”. Og hvis du spør oss hva det betyr vil vi garantert få det vanskelig med å forklare det. Men vi vet det, og det gjør at jeg føler en helt spesiell connection.
Jo da, en hel del pinlige episoder har vi også måttet gå igjennom. Mange av dem for pinlige til å nevnes her, mens andre igjen blir for interne. (”POENGET MITT VAR…!!!” * rekker etter dørhåndtaket * kommer jeg aldri til å klare å glemme) Vi var i Skottland og så ”Iskremmannen” på lang avstand og skrek ut ”BLONDE DREADS?! ÆSJ!” og trodde at ingen kunne skjønne hva vi sa, til vi innså at disse ordene var engelskimporterte ord, og hele den botaniske hagen sannsynligvis forstod nøyaktig hva det var vi ville fram til. (Det skulle for øvrig vise seg at ”Iskremmannen” var en av de mer vellykkede skapningene Gud har skapt, vi var lenge svært begeistret for denne litt eldre karen som skulle selge oss is, men som ikke hadde flere igjen av NOEN av de isene vi ville ha.) Eller som den gangen i Bergen, den gangen vi ikke snakker om, da vi gikk inn på kinarestauranten, satte oss, fikk meny, men innså at vi ikke hadde penger og gikk ut igjen, slik at vi nå aldri kan gå tilbake til vårt faste spisested.
Det har vært mang en søvnløs natt da vi har sittet og snakket om løst og fast (mest løst, men litt fast også), da spesielt små og store frustrasjoner, som har gjort oss så opprømt at når vi først får sove, sover vi ut i de laaange kveldstimer av ren utmattelse. Når vi igjen våkner er det fast rutine; ut på kjøkkenet og hente slårekannen og to slåreglass, vi tar en eggings (skålings) og spiser vassen chips og tonnevis med sjokolade fra to kvelder før, før vi setter på Detroit Rock City-DVD, for hva –syttifjerde gang?
Det var nemlig denne filmen som fikk oss begge til å høre på KISS for første gang, og selvsagt ble vi verdens største KISSfans ganske så kjapt. Mange syntes det var sært for en 11- og en 13-åring å være så til de grader opptatt av et band som vi var, og fra KISS førte det til andre rockeband, og musikk ble et svært viktig moment i hverdagen, og vi snakket ikke om annet, fordi det ikke fantes andre å snakke med om den kanskje litt spesielle smaken vi hadde for å være så unge som da.
Nei, er det en person jeg setter pris på her i verden må det være He. Hun får meg til å tisse i buksene av latter. Kjempe glad i deg vennen.
søndag, mars 04, 2007
"Du oppdaterer jo en gang i halvåret, du!"
På tide med en oppdatering da, kanskje.
I kveld er slutten på det gode liv. Livet da man kunne sitte oppe til klokken syv om morgenen, og sove til tre med (i hvert fall en smule) god samvittighet. Vinterferien er over. Pokker også, jeg som nettopp hadde bestemt meg for at denne ferien skulle jeg faktisk gjøre noe med, nyte og gjøre nytte av. Så var den bare slutt, liksom.
Jaja, litt jobbsøking og en tur med danskebåten fikk jeg jo gjort. Og det var gøy det! Danskebåten altså. Jobbsøking er bare pinlig, det har jeg aldri likt.
De siste dagene etter at jeg kom hjem etter turen til Danmark er bare en stor krusidull i hodet mitt. Lapskaus de Lux, jeg har mistet alt som heter tidssans. Jeg synes for så vidt ikke egentlig at det er så rart. Vi sov store deler av dagene vi var på båten, og gjorde typiske Harryfolk-på-danskebåten-ting om kvelden/natten. Altså; møter man en haug med mannfolk som jobber for Statoil og som ikke engang legger skjul på sine ekstreme (høyrevridde) politiske meninger kan man ikke hjelpe for at tiden flyr og man blir sittende og prate… ”politikk” med de fleste av dem til klokken syv om morgenen, en time før man skal være på land med ferdigpakkede kofferter i hånden (noe som skulle vise seg å være et skikkelig stressmoment, da jeg og min kjære romkamerat på båten hadde klart å tømme innholdet i bagene våre ut på gulvet, i senger, på badet (til og med i dusjen) og i alle andre kriker og kroker, og alt måtte finnes og sorteres på minimalt med tid). Jeg gikk i hvert fall rett og la meg da jeg kom hjem, og ble liggende resten av dagen.
Ikke er det mye igjen av TaxFree-varene heller. Overraskende? Kanskje ikke.
Tobleronen ligger her ved siden av meg og gliser opp mot meg og sier ”spis meg, SPIS MEG!”, og det er en kjent sak at jeg ikke klarer å holde meg.
Nei, dagene har gått så altfor fort. Skal det virkelig gå enda fortere når jeg blir voksen? Det er jo ekstremt skummelt å tenke på i grunn. Har man ikke tid til å sette pris på dagene og livet og de små gledene nå når man er 18 år, hva i huleste skal man få tid til senere da?
Nå har jeg skiftet sengetøy og pakket skolesekken og er (nåja, ikke egentlig) klar til å stå opp om noen få timer og traske nedover skoleveien i kulden, sette meg ved pulten og duppe litt av mens lærerens monotone stemme (les: L.-T. L.s stemme) fyller øregangene med kunnskap jeg så visst burde kunne, men som aldri klarte å komme seg inn i det ene senteret i hjernen som lagret nettopp denne kunnskapen, fordi jeg er for lat til å følge med. Jeg tror noe må gjøres med min innstilling til skole og læring.
Uansett, nå skal jeg legge meg.
God natt og sov godt mine kjære søte venner.
I morgen er en ny dag, med nye muligheter, og den venter på å bli utnyttet.
PS: Jeg har fått tilbake min naturlige hårfarge, første gang siden jeg var 11.
Bilde fra båten, tatt av Elisabeth Ice Cream
I kveld er slutten på det gode liv. Livet da man kunne sitte oppe til klokken syv om morgenen, og sove til tre med (i hvert fall en smule) god samvittighet. Vinterferien er over. Pokker også, jeg som nettopp hadde bestemt meg for at denne ferien skulle jeg faktisk gjøre noe med, nyte og gjøre nytte av. Så var den bare slutt, liksom.
Jaja, litt jobbsøking og en tur med danskebåten fikk jeg jo gjort. Og det var gøy det! Danskebåten altså. Jobbsøking er bare pinlig, det har jeg aldri likt.
De siste dagene etter at jeg kom hjem etter turen til Danmark er bare en stor krusidull i hodet mitt. Lapskaus de Lux, jeg har mistet alt som heter tidssans. Jeg synes for så vidt ikke egentlig at det er så rart. Vi sov store deler av dagene vi var på båten, og gjorde typiske Harryfolk-på-danskebåten-ting om kvelden/natten. Altså; møter man en haug med mannfolk som jobber for Statoil og som ikke engang legger skjul på sine ekstreme (høyrevridde) politiske meninger kan man ikke hjelpe for at tiden flyr og man blir sittende og prate… ”politikk” med de fleste av dem til klokken syv om morgenen, en time før man skal være på land med ferdigpakkede kofferter i hånden (noe som skulle vise seg å være et skikkelig stressmoment, da jeg og min kjære romkamerat på båten hadde klart å tømme innholdet i bagene våre ut på gulvet, i senger, på badet (til og med i dusjen) og i alle andre kriker og kroker, og alt måtte finnes og sorteres på minimalt med tid). Jeg gikk i hvert fall rett og la meg da jeg kom hjem, og ble liggende resten av dagen.
Ikke er det mye igjen av TaxFree-varene heller. Overraskende? Kanskje ikke.
Tobleronen ligger her ved siden av meg og gliser opp mot meg og sier ”spis meg, SPIS MEG!”, og det er en kjent sak at jeg ikke klarer å holde meg.
Nei, dagene har gått så altfor fort. Skal det virkelig gå enda fortere når jeg blir voksen? Det er jo ekstremt skummelt å tenke på i grunn. Har man ikke tid til å sette pris på dagene og livet og de små gledene nå når man er 18 år, hva i huleste skal man få tid til senere da?
Nå har jeg skiftet sengetøy og pakket skolesekken og er (nåja, ikke egentlig) klar til å stå opp om noen få timer og traske nedover skoleveien i kulden, sette meg ved pulten og duppe litt av mens lærerens monotone stemme (les: L.-T. L.s stemme) fyller øregangene med kunnskap jeg så visst burde kunne, men som aldri klarte å komme seg inn i det ene senteret i hjernen som lagret nettopp denne kunnskapen, fordi jeg er for lat til å følge med. Jeg tror noe må gjøres med min innstilling til skole og læring.
Uansett, nå skal jeg legge meg.
God natt og sov godt mine kjære søte venner.
I morgen er en ny dag, med nye muligheter, og den venter på å bli utnyttet.
PS: Jeg har fått tilbake min naturlige hårfarge, første gang siden jeg var 11.
Bilde fra båten, tatt av Elisabeth Ice Cream
tirsdag, februar 20, 2007
Kjære Norman MacCaig
Norman MacCaig er etter min mening en av verdens beste diktere. Enten man liker dikt eller ikke; man bare MÅ elske Norman MacCaig. Check him out!
Frogs
Frogs sit more solid
than anything sits. In mid-leap they are
parachutists falling
in a free fall. They die on roads
with arms across their chests and
heads high.
I love frogs that sit
like Buddha, that fall without
parachutes, that die
like Italian tenors.
Above all, I love them because,
pursued in water, they never
panic so much that they fail
to make stylish triangles
with their ballet dancer's
legs.
(Norman MacCaig)
Frogs
Frogs sit more solid
than anything sits. In mid-leap they are
parachutists falling
in a free fall. They die on roads
with arms across their chests and
heads high.
I love frogs that sit
like Buddha, that fall without
parachutes, that die
like Italian tenors.
Above all, I love them because,
pursued in water, they never
panic so much that they fail
to make stylish triangles
with their ballet dancer's
legs.
"People haven't got the interest in long long works these days. A lack of interest which I share."
(Norman MacCaig)
onsdag, januar 10, 2007
Drømmerier
Har du noen gang sett en kjekkere mann enn denne mannen her?
Jeg har i mange år vært fan av CSI, da spesielt CSI:Miami.
Jeg har alltid satt av tirsdagskveldene til to episoder CSI på TVNorge.
Første episoden er CSI:Miami klokken 21.35,
og andre er CSI (Las Vegas) klokken 22.50.
I løpet av de to og en halv timene dette varer,
er det allmenn kjent (i hvertfall i dette huset)
at man skal holde seg borte fra fjernsynskontrollen,
TVen og kanskje aller best,
bare holde seg borte fra stuen generelt hele dene kvelden,
da jeg skal ha full kontroll, ikke skal noen si så mye som et pip,
slik at jeg kan sitte og virkelig nyte
de få timene jeg har med Horatio i uken.
Det er bare måten han står på og går på,
og alltid tar ting knusende med ro.
Det er jammen ikke mange som kler mørke solbriller
(sånn egentlig, selv om mange gjerne tror at de gjør det).
Men, min kjære Horatio kler det så godt,
at jeg selv har gått til anskaffelse av kullsorte solbriller.
Til ære for han.
Han har alltid lure svar på lager,
og er bare snill, god og rettferdig, tvers igjennom.
Sukk…
Hadde bare alle mannfolk vært som han,
ville verden vært et fantastisk sted.
Jeg mener..
han er riktignok litt eldre enn gjennomsnittsdrømmemannen,
men ærlig talt, i hans tilfelle spiller det ingen rolle.han er riktignok litt eldre enn gjennomsnittsdrømmemannen,
Jeg har i mange år vært fan av CSI, da spesielt CSI:Miami.
Jeg har alltid satt av tirsdagskveldene til to episoder CSI på TVNorge.
Første episoden er CSI:Miami klokken 21.35,
og andre er CSI (Las Vegas) klokken 22.50.
I løpet av de to og en halv timene dette varer,
er det allmenn kjent (i hvertfall i dette huset)
at man skal holde seg borte fra fjernsynskontrollen,
TVen og kanskje aller best,
bare holde seg borte fra stuen generelt hele dene kvelden,
da jeg skal ha full kontroll, ikke skal noen si så mye som et pip,
slik at jeg kan sitte og virkelig nyte
de få timene jeg har med Horatio i uken.
Det er bare måten han står på og går på,
og alltid tar ting knusende med ro.
Det er jammen ikke mange som kler mørke solbriller
(sånn egentlig, selv om mange gjerne tror at de gjør det).
Men, min kjære Horatio kler det så godt,
at jeg selv har gått til anskaffelse av kullsorte solbriller.
Til ære for han.
Han har alltid lure svar på lager,
og er bare snill, god og rettferdig, tvers igjennom.
Sukk…
Hadde bare alle mannfolk vært som han,
ville verden vært et fantastisk sted.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
