Pandoras Box: Oppdatering

Vi kjøpte ny bærbar pc, så nå sitter jeg på en stein utenfor en ukjent hytte, og bare håper på at de ikke skal ferske meg i stjeling av internett.
I dag kan jeg legge meg med god samvittighet. Jeg startet nemlig dagen med en lang joggetur (jeg jogget riktignok i bare tre sekunder før jeg ga opp) i både skog og mark (Også her legger jeg ut litt bilder når jeg kommer hjem). Jeg dro ut helt alene, rett etter oppståing, uten sminke og linser, det var så herlig! Dette er del av en større "bli sunn"-plan, akkurat i dag var joggeturen det eneste sunnhetsinnslaget, i og med at med en gang jeg kom tilbake dro vi på båttur til Kjerringvik og kjøpte, ikke bare èn, men to is hver, i tillegg til at det var tilbud på Candy King-godteri på Lidl, hvor min kjære lillesøster, som forøvrig har blitt (nesten urovekkende) glad i mat, gikk helt amokk med godterispaden. Dette betyr småspising resten av dagen. Vi handlet også inn fem Maarud paprikachipsposer på Kiwi for et par dager siden, tre bokser tressis, en boks med ferdigkrem, fruktcoctailer i langebaner....... Og slik går det videre. Vannet er foreløpig ikke så varmt at jeg frivillig hopper uti og tar meg en lenger svømmeøkt, som alltid er godt for kropp og sjel... Jeg er nok litt pysete akkurat der. Har merket at alt egentlig har begynt å gå i den retningen med årene. Før var det jeg som måtte dra både mamma og pappa og onkler og tanter og alle de andre som skulle være i nærheten uti vannet, uansett hvor kaldt det var, fra 15 til 26 grader, spilte ingen rolle. Uti skulle man, bading er sommer. Nå finner jeg meg selv mest liggende i solstolen på berget utenfor "Hemsebu", den ene hytta vår som ligger øverst på berget, nærmest sola, og lever i den naive troen om at kanskje, en dag, er det min tur til å få en sånn jevn fin brunfarge, som, det virker som, alle andre jenter alltid får. Jeg blir skuffet hver gang. Hver kveld ligger jeg i sengen, i smerte, med både solbrent rygg, og solbrente legger. Kanskje solfaktor 6 ikke er det beste for meg..?

Jeg kan vel si noe om steder hvor jeg er akkurat nå. Svinevika kalles det, og du fniser kanskje litt av navnet, men det er nå alltids det det heter, og er et sant ferieparadis. Det ligger i Larvik, men vi liker å si at det ligger i Sandefjord, fordi det ligger sånn rett på grensa, Sandefjord-skiltet er rett rundt svingen, og det høres ekstra bra ut når man sier man har hytte i Sandefjord. Bestemor og bestefar har bygget opp stedet (bygget hyttene, vedlikehodt stranda, bygget flere hytter..) gjennom rundt tretti år, og det er ikke lite arbeidskraft og penger som har gått med på å skape det. Hver pinse, hver sommer og høst er det dugnader for å holde stedet like fint alltid. Her har familien møttes, hver sommer, helt siden bestemor og bestefar var småbarnsforeldre, og jeg har tilbragt noen uker her hver sommer siden jeg var null. Derfor finnes det mange minner her, jeg kan særlig minnes rampestrekene kusinene mine og jeg stadigvekk fant på, noen ganske grovere enn andre (håper virkelig ingen finner ut hva vi egentlig gjorde alle de somrene da folk gikk og lette etter oss, og vi kom tilbake sent på kvlden, med hundeøyne og skitne hender. Vi var djevler i engledrakt.

Uansett, nå begynner batteriet å dabbe ut her, og det er mer og mer trafikk rundt denne ene hytta vi stjeler internett fra, jeg vil nødig bli oppdaget.

Vi sees igjen snart, mine venner.

Hilsen en rød isklump, oppspist av mygg.