Offisielt "a piper"

Da var det gjort, jeg har fått sekkepipe. Nå er det bare kilten som mangler.
Jeg fikk sekkepipen i kveld, og klarer ikke å få en eneste lyd ut av den. Har spilt chanteren i over et år, så jeg trodde jeg var klar for det, men jeg antar at det er som de sier; øving gjør mester.
Jeg gleder meg utrolig mye til å kunne spille den ordentlig, tenkte jeg kunne spille alle julesangene på avslutningen på skolen, hadde vært digg det, vel?

Jeg synes synd på familien. Virkelig. Men det er nå sånn det må være, nekter de å la meg bli boende i Skottland, får de innfinne seg med at jeg tar Skottland med hjem.
Og det kan man igrunnen trygt si at jeg har...
Det første vi måtte spise da jeg kom hjem var haggis og clapshot. Skottlands nasjonalrett, de fleste har nok hørt om det. Jeg har gått med de skotskrutede buksene mine mer enn jeg pleide, hører konstant på sekkepipe musikk, har bilder av pipere på veggene, og, som sagt, begynt i sekkepipeband og gått til anskaffelse av ekte sekkepipe.

Folk innser ikke hvor vanskelig det er, og hvilken kunst det er å kunne spille pipene. Hører jeg på ordentlig utført sekkepipemusikk får jeg frysninger, gåsehud over hele kroppen, 
og jeg får en helt vill følelse inni meg av både glede og lengsel. Joda, høres klisjè ut, men det er sant...

Skotter. Man får et inntrykk av et folk som er ekstremt stolt av landet sitt, språket, historien og kulturen, men ikke på en negativ måte.
Jeg synes det er så utrolig inspirerende, spesielt og flott. 
I skottland er det slik at det er helt naturlig for ungdammer å gå på bygdedans, 
og kunne alle dansene og folkemusikken, uten at det blir harry for det. 
Det er helt vanlig det, at unge og gamle drar på slike arrangement sammen.
Grunnen til at kilten og sekkepipen er så viktig for dem i dag, tror jeg er fordi de ble forbudt å kle seg i, og bruke ting som var spesielt skotske da kongen i England regjerte og bestemte over dem, tror det må ha vært på 1600-tallet eller noe. Alt som kunne minne om skotsk nasjonalfølelse ble ulovlig i flere hundre år. Så da de endelig fikk lov til å begynne å bruke tingene igjen, måtte de ta igjen for det tapte, og ville virkelig vise at de var stolt av å være skotsk, og at de ville være uavhengig av Englend. Noe de ennå vil, men lett skal det jaggu ikke vara.

Men det er nok slik med sekkepipen; de som ikke er spesielt glad i slik musikk HATER det, og de som liker det ELSKER det. Ofte mer enn noe annet. Det er i vertfall slik jeg har oppfattet det. Herlig.