Jeg vil bare såvidt nevne en saksopplysning eller to om min blogg og mine innlegg.
Når jeg skriver, skriver jeg øyeblikkets streifende tanker, kanskje tenker jeg ikke på denne måten til vanlig, kanskje er det bare akkurat i skrivende stund.
Poster som har label frustrasjoner er som oftest av denne typen.
Av og til blir jeg irritert, gretten eller sur, og av og til hander dette på steder der jeg absolutt ikke bør slippe ut, og la verden få vite følelsene mine. Kanhende det ville endt med katastrofe. Derfor er bloggen så fin; jeg kan skrive akkurat hva jeg vil, når jeg vil det. Det er ikke-voldelig. Men når mye sinne har samlet seg inni meg kan det være at av og til overdriver jeg, og resultatet blir, som man kan se lenger nede på siden (og som "Anonym" var så vennlig å påpeke), selvmotsigende poster.
Dessuten har jeg aldri vært den flinkeste med ord, av og til kommer ting feil ut, til og med når de skrives.
Så jeg beklager så meget om jeg er forvirrende.
Så nå, kjære leser, vet du at du skal ta det meste (ikke alt, da) jeg skriver med en klype salt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Du er kjempeflink med ord! Det er spontaniteten i bloggen din som gjør at det du skriver er temmelig gjenkjennelig for en stakkars frustrert og til tider målløs leser :)
Jeg blir så glad når jeg leser ordende dine Marie. Jeg priser meg lykkelig fora t jeg klarte å mase på deg nok til å starte en blogg:d Du er så flink:D:D:D
Oi! Dette var uventet! Det varmer veldig å høre sånt! :)
Legg inn en kommentar