Det har faktisk vært en del folk som har spurt om hvorfor jeg ikke har blogget på en stund.
Vel, hovedgrunnen var at jeg reiste til Orknøyene for ti dager. Jegg hadde ikke internett der, så det var vanskelig
å kunne gjøre noe som helst derfra. Jeg kom hjem mandag niende, for nesten en uke siden,
og var helt knust de tre-fire første dagene etter at jeg dro derfra. Hovedgrunnen var vel at etter å ha sagt ha det
på flyplassen gikk opp for meg hvor mye visse folk der borte betyr for meg.
Dette er den altfor hærlige, trofaste, og altfor-god-for-meg-kjæresten min. Siden april, 6 mnd i morgen blir det vel!
Jeg har altså hatt det helt kjempeflott i høstferien, men vært helt ødelagt siden jeg kom tilbake.
Mye inspirasjon til bloggskriving! Men lite motivasjon. Hvis man kan si det på den måten.
Jeg lover at heretter blir det blogging på løpende fot, eller hva det heter.
I kveld var det også fest hos min gode venninne Pia, som ble 18 hele år i dag.
Var en hel del folk tilstede, men halvparten var underage, så de folkene som var over 18 gikk på byen rundt halv ett. Jeg var en av dem som skulle gå. Men det finnes en liste over tingene man gjør når man er "på byen"..:
1. Hovedårsaken: sjekking av mannfolk.
2. Andre hovedårsak: bli dritings.
3. Ikke så viktig årsak: danse.
Tok for meg denne listen. Jeg trenger ikke flere mannfolk enn dem jeg har allerede. Jeg var halvbrisen fra før, men følte fremdeles ikke for å drikke mer, noe som tyder på at man virkelig ikke gidder å drikke mer. Jeg HATER å danse, og gjør alt for å unngå denne pinlige formen for sosial aktivitet. Ergo; jeg burde ikke bli med ut likevel. Det var nå den konklusjonen Elisabeth og jeg kom til, i allefall. Så jeg dro hjem, og har akkurat blitt ferdig med å se en fjerde episode av Six Feet Under i kveld/natt.
Akkurat nå er det Suede som surrer i CDspilleren, jeg vet ikke helt om folk aner hvaslags kvalitetsmusikk dette faktisk er. Ja, deres to første album i hvertfall.
Så lengtende (høres bedre ut på engelsk; yearning)!
Vokalisten (Brett Anderson) er ikke så rent lite pen heller akkurat... Jeg leste nettopp at han er blitt biseksuell.
Enda en turn-on.
Anyways, folks, jeg stikker til sengs nå! Kanskje på tide, siden klokken er blitt halv syv på morgenkvisten.
Godt å være tilbake. Sees. Ja?
2 kommentarer:
God å ha deg tilbake også:)
Og e kjekt å lese bloggen din, så du får bare holde oppdatert.. he he ;)
E ellers glad for at du koste deg på Orkenøyene, og skjønner godt kor fælt det må ha vært å reise.. e grusomt å måtte være borte fra folk man er glad i, spesielt den man elsker... *sukke*... men du kommer tilbake, så får tenke på de positive sidene:)
Hei Marie.
Trist med kjærlighetssorg, men sånn er det nå bare. Det er noe med de der øyboerne i norskehavet...
Jeg var i en stund ilag med en fyr fra Færøyerne, den mannen får fremdeles hjertet mitt til å banke hurtigere når jeg får mail fra ham til bursdag og jul.
Når han en sjelden gang drikker så ringer han og snakker hurtig på færøyisk også, jeg klarer nesten ikke å følge meg. Hi hi hio.
Legg inn en kommentar