"Du oppdaterer jo en gang i halvåret, du!"

På tide med en oppdatering da, kanskje.

I kveld er slutten på det gode liv. Livet da man kunne sitte oppe til klokken syv om morgenen, og sove til tre med (i hvert fall en smule) god samvittighet. Vinterferien er over. Pokker også, jeg som nettopp hadde bestemt meg for at denne ferien skulle jeg faktisk gjøre noe med, nyte og gjøre nytte av. Så var den bare slutt, liksom.

Jaja, litt jobbsøking og en tur med danskebåten fikk jeg jo gjort. Og det var gøy det! Danskebåten altså. Jobbsøking er bare pinlig, det har jeg aldri likt.

De siste dagene etter at jeg kom hjem etter turen til Danmark er bare en stor krusidull i hodet mitt. Lapskaus de Lux, jeg har mistet alt som heter tidssans. Jeg synes for så vidt ikke egentlig at det er så rart. Vi sov store deler av dagene vi var på båten, og gjorde typiske Harryfolk-på-danskebåten-ting om kvelden/natten. Altså; møter man en haug med mannfolk som jobber for Statoil og som ikke engang legger skjul på sine ekstreme (høyrevridde) politiske meninger kan man ikke hjelpe for at tiden flyr og man blir sittende og prate… ”politikk” med de fleste av dem til klokken syv om morgenen, en time før man skal være på land med ferdigpakkede kofferter i hånden (noe som skulle vise seg å være et skikkelig stressmoment, da jeg og min kjære romkamerat på båten hadde klart å tømme innholdet i bagene våre ut på gulvet, i senger, på badet (til og med i dusjen) og i alle andre kriker og kroker, og alt måtte finnes og sorteres på minimalt med tid). Jeg gikk i hvert fall rett og la meg da jeg kom hjem, og ble liggende resten av dagen.

Ikke er det mye igjen av TaxFree-varene heller. Overraskende? Kanskje ikke.
Tobleronen ligger her ved siden av meg og gliser opp mot meg og sier ”spis meg, SPIS MEG!”, og det er en kjent sak at jeg ikke klarer å holde meg.

Nei, dagene har gått så altfor fort. Skal det virkelig gå enda fortere når jeg blir voksen? Det er jo ekstremt skummelt å tenke på i grunn. Har man ikke tid til å sette pris på dagene og livet og de små gledene nå når man er 18 år, hva i huleste skal man få tid til senere da?

Nå har jeg skiftet sengetøy og pakket skolesekken og er (nåja, ikke egentlig) klar til å stå opp om noen få timer og traske nedover skoleveien i kulden, sette meg ved pulten og duppe litt av mens lærerens monotone stemme (les: L.-T. L.s stemme) fyller øregangene med kunnskap jeg så visst burde kunne, men som aldri klarte å komme seg inn i det ene senteret i hjernen som lagret nettopp denne kunnskapen, fordi jeg er for lat til å følge med. Jeg tror noe må gjøres med min innstilling til skole og læring.

Uansett, nå skal jeg legge meg.
God natt og sov godt mine kjære søte venner.
I morgen er en ny dag, med nye muligheter, og den venter på å bli utnyttet.

PS: Jeg har fått tilbake min naturlige hårfarge, første gang siden jeg var 11.






Bilde fra båten, tatt av Elisabeth Ice Cream