Bare en halvtime igjen!

Ja, da var det en halv time til jeg er offisielt atten fylte år. Dette lille barnet, uskyldig og naivt, skal etter atten år i denne noen ganger grusomme, men som oftest ekstremt vakre verden, bli myndig, begynne å ta ansvar, drikke med måte, ta lappen, gifte seg, få unger, betale skatt, få jobb, hus, volvo, og alt det som følger med å bli voksen.
Gjett om jeg gruer meg, da! Jeg kan ikke lenger føle meg ”voksen” når jeg forteller folk at jeg driver med politikk, jeg ER voksen, og MÅ drive med politikk. Ingen kommer heller til å spørre om hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg kan ikke lenger få mamma til å kjøpe klær for meg. På skolen forventes det at jeg jobber dødsseriøst, for jeg er voksen, nå!
Jeg har lenge vært i en ”midtlivskrise”, den har faktisk vart i et par år. Jeg blir deprimert når jeg har bursdag, det er en evig påminnelse om at jeg har ett år mindre å leve, det var ett år til bortkastet. Det er sånn at jeg misunner alle dem som er yngre enn meg. Jeg misunner dem barne-TV, barnebøker og Trygg Trafikk-kassetter (men nå er de vel blitt til CDer alle sammen, og det tyder jo bare på at verden går videre, noe som gjør meg kjempedeprimert), lite lekser, ingen bekymringer, et hav av fritid, all mulighet til å bli så god de vil i noe (instrumenter, matte, fotografering, ballett, karate, osv.), rett og slett at de har hele livet foran seg. Og jeg har bare sløst bort mesteparten av mitt med latskap, usosiale dager, b-tv-serier når lekser skulle blitt gjort, og hvor mye tid bruker jeg foran speilet hver dag? To timer ca? Det er to tjuefiredeler av dagen, som er to tjuefiredeler av livet.
Jeg skulle ønske jeg hadde lest flere bøker. At jeg hadde vært våken flere netter, sett flere gode filmer, vært mer sosial, brukt mindre penger på teite ting, sagt til familien min og vennene mine at jeg er kjempeglad i dem oftere, snakket til flere ukjente på gaten, fått flere venner, begynt å spille gitar/bass tidligere, gått på ballett da jeg var fem år, som jeg hadde planlagt, og du skjønner poenget. Det er så mye jeg skulle ønske jeg hadde gjort da det ennå var tid for det. Argh!

Men det er jo selvsagt positive sider med å fylle år, da! Jeg kan bestemme mer selv, jeg kan drikke uten at noen rykker et øyenbryn (jeg tror dette er noe alle assosierer med en 18-års-dag, at man endelig får begynne å drikke lovlig, men samtidig er det vel på denne tiden drikkelysten dabber av for de fleste, og det blir ikke like mye helgefyll som for), og ikke minst pressanger! Jeg har passet på å minne alle jeg kjenner om, mer enn én gang, at de må huske på bursdagen min, som er 14. september. Tror det er brent inn i hjernen på de fleste nå, og hvis det finnes en person som glemmer det i morgen, ja, da vet jeg hvor mye de følger med på hva jeg sier.

I morgen skal vi ta klassebilde. Jentene har avtalt at vi alle skal ha på oss svarte kjoler og rød leppestift, noe jeg setter pris på, for som eks-gother har jeg en del stilige svarte kjoler. Jeg har valgt den minst utfordrende, minst glorete kjolen jeg har (noe som er ikke helt meg, jeg liker å ha en som er begge deler), men den er veldig classy, noe jeg liker. En liten ”den lille sorte”, som går til alt. Blir nok noen photo shoots etterpå, der jeg tar bilder av alle jentene sammen, og legger ut på bloggen.
Uansett, nå ble dette svært mye lenger enn jeg hadde tenkt. Jeg må komme meg til sengs, stor dag i morgen, starter tidlig og ender seint. Legger ut bilder etter skolen da.

Hjertelig hilsen (en spent) Marie Kristine (nesten 18).