tag:blogger.com,1999:blog-335441832024-02-07T04:38:20.846+01:00Pandoras BoxFinally she couldn't hold her curiosity down anymore. She opened the box.Unknownnoreply@blogger.comBlogger69125tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-71944606861485750712008-03-27T18:59:00.003+01:002008-03-27T19:24:27.892+01:00Angsten slår tilDet er nok mange som skjønner akkurat hva jeg mener når jeg sier ordet eksamensangst. Men jeg kjenner også noen som aldri ville funnet på å sitte og bite negler, alltid ukonsentrert og anspent og stiv i kroppen etter å ha innsett at kanskje man ikke har gjort nok arbeid i løpet av tiden man har hatt, og at det nå er altfor sent å kunne hente seg inn igjen. For all del, man kan gjerne prøve.<br /><br />Det var greit i fjor, det var bare én eksamen. Det var selvsagt uutholdelig grusomt; de siste 48 timene ble brukt til å prøve å løse en halv likning eller integrasjon fra matteoppgavene som skulle vært gjort for syv-åtte måneder siden, for deretter å finne ut at buksen med ødelagt glidelås, som har ligget bakerst i klesskapet i halvannet år bør fikses. Rastløshet oget hav av ulike følelser preger sinnet.<br /><br />De som ikke kjenner til disse urolighetene man kan få av eksamensnerver i kroppen er heldige. De er også veldig flinke. Jeg beundrer slike folk, ikke bare fordi de da sannsynligvis har jobbet hardt og jevnt gjennom hele året, men fordi de klarer å ha en slik tro på seg selv. Det må føles fantastisk å kunne, med slik selvtillit, bare sveve gjennom den siste tiden på skolen, eksamenstiden, og vite at man har gjort sitt beste, uansett hvilken karakter det skulle være man får. Selvdisiplin og god arbeidsevne.<br /><br />Det er jo alltid lett å si i etterkant at man skulle gjort mere i løpet av tiden på skolen og forberedt seg bedre. Allerede nå sliter jeg med følelsen av håpløshet mens eksamener og avsluttende prøver nermer seg med stormskritt. Jeg har imidlertid fått en hel del gode råd og tips de siste dagene, folk ahr virkelig prøvd å oppmuntre meg til å arbeide på en bra og effektiv måte fram mot eksamener. Jeg har innsett at uansett hvor mye, eventuelt lite, tid man har igjen før eksamener, store prøver eller andre ting som krever forberedelse, er det aldri for sent å forbedre seg i hvertfall litt! Er man innstilt på det, setter man av tid og krefter mens man ennå har muligheten til det. Litt er bedre enn ingenting.<br /><br />Lykke til med eksamen, for dem det skulle gjelde. Dette er en post skrevet av et ukonsentrert menneske som har løst en halv likning i matteboken, men som følte at en bloggpost måtte skrives, siden det tross alt er fire måneder siden sist.Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-52280724924629191882007-12-10T21:01:00.000+01:002007-12-10T21:21:30.858+01:00KISS på LP og Cidre BouchèJeg drømmer grusomme drømmer, og tror jeg holder på å bli paranoid.<br /><br />Jeg har spist en hel boks med Sfinx i dag (bare de mørke ligger igjen).<br /><br />Jeg har plystret Amazing Grace hele dagen. Det irriterte broren min grønn.<br /><br />Jeg skulle lest til mattetentamen, men det ble det visst ingenting av.<br /><br />Lurer på hvorfor.Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-68271932855350518502007-09-28T19:13:00.001+02:002007-09-28T19:31:18.908+02:00Verdensmester"I've seen all the videos of you on Youtube!" sa, eller rettere sagt, <span style="font-style: italic;">mumlet </span>jeg, da jeg først møtte mannen jeg så lenge hadde sett frem til å møte.<br /><br />Jeg føler meg priviligert, men likevel, har man interesser man ikke deler med så <span style="font-style: italic;">veldig</span> mange, skal man få oppleve ting andre ikke får oppleve.<br /><br />Woops, må gjøre meg klar, skal på byen med <span style="font-style: italic; font-weight: bold;">Jim Kilpatrick</span>.<br /><br /><object height="350" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/IYT77qnPqcI"><param name="wmode" value="transparent"><embed src="http://www.youtube.com/v/IYT77qnPqcI" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" height="350" width="425"></embed></object><span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;"></span></span><br /><br /><br />(PS: Konsert i morgen, lørdag, Grieghallen, 16:00, Bergen Pipe Band + Jim Kilpatrick)Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-80018833176519870632007-08-09T19:10:00.000+02:002007-08-09T19:32:58.223+02:00Soundtrack: Green fields of FranceDet har ikke vært en oppdatering på denne siden på evigheter, men selv om det er sommer er det ikke bare fri og ferie. Har jobbet mye av tiden, men nå har jeg endelig kommet meg bort fra gamlelandet, og tilbringer tiden min i solfylte, varme, vakre, grønne Frankrike. Jeg bor med sekkepipelæreren min og hans britiske foreldre, i et typisk herlig fransk hus. Vi bor på landet, i Normandie. Naturligvis fører dette til mange krigsmuseumsbesøk og publunsjer. Man ser tydelig at Normandie ble svært påvirket av andre verdenskrig, med memorials overalt, og krigsgravplasser fulle av hvite kors og gravsteiner. Jeg var og besøkte en av gravplassene i dag, det var forferdelig. Rad etter rad med 18-20 år gamle gutter som døde, så utrolig unødvendig. <br /><br />Jeg må visst legge bort PCen, vi skal alle ut og drikke vin i det lille sommerhuset ute i sommerhuset, med utsikt over de grønne åkrene med kyr og epletrær.Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-70178995646399175672007-07-11T20:26:00.000+02:002007-07-11T20:31:58.932+02:00Kjekkasen<a href="http://www.adultgifs.com/adultgifs/AdultGif00093.gif"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 200px;" src="http://www.adultgifs.com/adultgifs/AdultGif00093.gif" border="0" alt="" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpI3V_SgoseVVtYU8fPKTxNL1ALB8dgYqvFYN29Q82tjvYUvdHSz5hSXyQWSQqIJskWSEkC-eKqjyz0ldGZLMTKVHwb7B8d3UsxvjOXZG6hme4d394Psmet_EzwKi0xuWnfnw0Dw/s1600-h/hasselhof.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpI3V_SgoseVVtYU8fPKTxNL1ALB8dgYqvFYN29Q82tjvYUvdHSz5hSXyQWSQqIJskWSEkC-eKqjyz0ldGZLMTKVHwb7B8d3UsxvjOXZG6hme4d394Psmet_EzwKi0xuWnfnw0Dw/s320/hasselhof.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5086008384750877506" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiL0DI3zh8T3QbfGVp9pJ7TcLcyKb3WY8Ild9g8mVRfTbwUuEbui3NvLIpO-3T0ZdgcdBhyhifCU0aSFvFbLdzOhaN7mXKkPBKO1srSHCzqD-GW-B3pKBjqLaENrYiTqtsXVv9acQ/s1600-h/H&M.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiL0DI3zh8T3QbfGVp9pJ7TcLcyKb3WY8Ild9g8mVRfTbwUuEbui3NvLIpO-3T0ZdgcdBhyhifCU0aSFvFbLdzOhaN7mXKkPBKO1srSHCzqD-GW-B3pKBjqLaENrYiTqtsXVv9acQ/s320/H&M.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5086008389045844818" /></a>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-22754892389581257362007-07-09T09:10:00.000+02:002007-07-09T20:25:18.973+02:00SuksessdamaDet var jo ikke akkurat sånn jeg hadde sett for meg sommeren. Helt siden jeg kom hjem fra Sandefjord har det ikke gjort noe annet enn å regne, det er kaldt, og bare elendig. Da hjelper det mye å få en helt egen, helt ny lap top. Gjett om jeg er glad! Dermed blir det nå hyppigere oppdateringer av blogg (ikke lenger fare for at maskinen klikker før jeg får lagret post). Jeg kommer til å dra med meg dataen overalt hvor jeg går, er helt avhengig allerede.<br /><br />Det er så stilig, nå er jeg en av de som kan sitte på Komfort på toget Bergen-Oslo, med dataen plugget i strømmen, og taste i vei, og se viktig ut. Jeg har til og med køpt meg en egen lap top-skrive-klesdrakt, skikkelig businessdame. Nå tror jeg ikke det er aktuelt å reise Bergen-Oslo med det første, men muligheten er i allefall der.<br /><br />Datamaskinen er forsikret, forsikringen kostet halve dataen, men da kan jeg, om det skulle være nødvendig, søle så mye kaffe jeg vil på tastaturet og få maskinen erstattet. Og kjenner jeg megselv rett kommer nok noe lignende til å skje om ikke så altfor lenge. Da hjelper det nok kanskje at jeg skal gi opp kaffedrikking, du gisper sikkert, men ja, det er sant. Jeg gir opp kaffen. Dette er gunnen:<br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGsEaDfL3-CoT4-VkhzGT5Fyq2ZNB6Jb8MpbDGx391Oy4Fq-ye5RjcPRFbDeUl4TtoOQtIx_d6DP3CEVBW2h1mByu4rBNcuPrRTy1yclcTo69Rf3Z2qO7ECFqxL0N4SQBOFqFWEA/s1600-h/Coach+yourself.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGsEaDfL3-CoT4-VkhzGT5Fyq2ZNB6Jb8MpbDGx391Oy4Fq-ye5RjcPRFbDeUl4TtoOQtIx_d6DP3CEVBW2h1mByu4rBNcuPrRTy1yclcTo69Rf3Z2qO7ECFqxL0N4SQBOFqFWEA/s320/Coach+yourself.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5085261906549930802" /></a><br />"Coach Yourself To Success" er en meget hyppig lest bok denne sommeren. Jeg må skrive mange lister, lister over <em>alt mulig</em>, hva jeg <em>liker</em> med livet mitt, hva jeg <em>ikke liker </em>med livet mitt, mine grenser, hvilke grenser jeg synes jeg må sette meg, hva jeg ville gjort om jeg hadde en zilliard kroner, osv osv. Jeg skal lære meg å kaste nesten alt jeg eier, ikke shoppe på en måned, sette opp en konto og spare opp etårs inntekter, sette opp en annen konto og spare 20% av det jeg tjener hver måned, spørre sjefen om lønnsforøyelse (heller uaktuelt i mitt tilfelle, men det står nå at det er viktig), sette nye grenser, si til ekle mannfolk at "JEG HAR STANDARD!", stryke "slanke meg" fra "må-gjøre-listen", ettersom det har stått der i alle år, men ikke blitt gjort noe med, det skal heretter kalles "gjøre bra ting for meg selv, som å spise masse frisk frukt hver dag og gå en forfriskende kveldstur hver kveld, jeg må kvitte meg med uvaner, og under dette avsnittet er særlig kaffevaner understreket som en uvane. Kaffe, sukker, pengebruk, tv-titting; alt som kan kalles en avhengighet. Jeg har ikke kommet så godt i gang enda, men tenkte jeg skulle begynne i morgen (det sa jeg forresten i går også... Og dagen før...). <br /><br />Dette er starten på en ny Marie Kristine (bare en liten notis til bekjente: JA, jeg VIL kalles Marie KRISTINE, det er jo faktisk navnet mitt!).Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-6731706053224576022007-06-30T21:08:00.000+02:002007-06-30T21:42:14.494+02:00KveldssukkVi kjøpte ny bærbar pc, så nå sitter jeg på en stein utenfor en ukjent hytte, og bare håper på at de ikke skal ferske meg i stjeling av internett. <br />I dag kan jeg legge meg med god samvittighet. Jeg startet nemlig dagen med en lang joggetur (jeg jogget riktignok i bare tre sekunder før jeg ga opp) i både skog og mark (Også her legger jeg ut litt bilder når jeg kommer hjem). Jeg dro ut helt alene, rett etter oppståing, uten sminke og linser, <em>det var så herlig!</em> Dette er del av en større "bli sunn"-plan, akkurat i dag var joggeturen det eneste sunnhetsinnslaget, i og med at med en gang jeg kom tilbake dro vi på båttur til Kjerringvik og kjøpte, ikke bare èn, men <em>to</em> is hver, i tillegg til at det var tilbud på Candy King-godteri på Lidl, hvor min kjære lillesøster, som forøvrig har blitt (nesten urovekkende) glad i mat, gikk helt amokk med godterispaden. Dette betyr småspising resten av dagen. Vi handlet også inn fem Maarud paprikachipsposer på Kiwi for et par dager siden, tre bokser tressis, en boks med ferdigkrem, fruktcoctailer i langebaner....... Og slik går det videre. Vannet er foreløpig ikke så varmt at <em>jeg</em> frivillig hopper uti og tar meg en lenger svømmeøkt, som alltid er godt for kropp og sjel... Jeg er nok litt pysete akkurat der. Har merket at alt egentlig har begynt å gå i den retningen med årene. Før var det <em>jeg</em> som måtte dra både mamma og pappa og onkler og tanter og alle de andre som skulle være i nærheten uti vannet, uansett hvor kaldt det var, fra 15 til 26 grader, spilte ingen rolle. Uti skulle man, bading er sommer. Nå finner jeg meg selv mest liggende i solstolen på berget utenfor "Hemsebu", den ene hytta vår som ligger øverst på berget, nærmest sola, og lever i den naive troen om at kanskje, en dag, er det min tur til å få en sånn jevn fin brunfarge, som, det virker som, alle andre jenter alltid får. Jeg blir skuffet hver gang. Hver kveld ligger jeg i sengen, i smerte, med både solbrent rygg, og solbrente legger. Kanskje solfaktor 6 ikke er det beste for meg..?<br /><br />Jeg kan vel si noe om steder hvor jeg er akkurat nå. Svinevika kalles det, og du fniser kanskje litt av navnet, men det er nå alltids det det heter, og er et sant ferieparadis. Det ligger i Larvik, men vi liker å si at det ligger i Sandefjord, fordi det ligger sånn rett på grensa, Sandefjord-skiltet er rett rundt svingen, og det høres ekstra bra ut når man sier man har hytte i Sandefjord. Bestemor og bestefar har bygget opp stedet (bygget hyttene, vedlikehodt stranda, bygget flere hytter..) gjennom rundt tretti år, og det er ikke lite arbeidskraft og penger som har gått med på å skape det. Hver pinse, hver sommer og høst er det dugnader for å holde stedet like fint alltid. Her har familien møttes, hver sommer, helt siden bestemor og bestefar var småbarnsforeldre, og jeg har tilbragt noen uker her hver sommer siden jeg var null. Derfor finnes det mange minner her, jeg kan særlig minnes rampestrekene kusinene mine og jeg stadigvekk fant på, noen ganske grovere enn andre (håper virkelig ingen finner ut hva vi egentlig gjorde alle de somrene da folk gikk og lette etter oss, og vi kom tilbake sent på kvlden, med hundeøyne og skitne hender. Vi var djevler i engledrakt.<br /><br />Uansett, nå begynner batteriet å dabbe ut her, og det er mer og mer trafikk rundt denne ene hytta vi stjeler internett fra, jeg vil nødig bli oppdaget. <br /><br />Vi sees igjen snart, mine venner.<br /><br />Hilsen en rød isklump, oppspist av mygg.Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-384904774400993692007-06-29T12:07:00.000+02:002007-06-29T12:14:32.116+02:00Sommerferie = lite bloggingDenne posten er bare et lite livstegn fra meg. Når man er på hytta i Sandefjord, uten internettilgang blir det ganske vanskelig å få blogget i det hele tatt. Mange bilder er tatt, så når jeg en gang i neste uke kommer meg hjem igjen for å jobbe, blir det altså full oppdatering. <br /><br />Uansett: Jeg håper alle har en like fin sommerferie som jeg har, og nyter godværet når <span style="font-style:italic;">det</span> titter fram en gang i blant. <br /><br /><br />Store sommerklemmer og lykke fra en solkremsinnsmurt vestlending på østlandet.Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-25892571060221389992007-06-12T21:59:00.000+02:002007-06-12T22:04:02.591+02:00grillpartyheiiiiii! Nå sittervi her, May ,marie og øystein!<br />grillparty hos chris. han viser oss his no1kit.<br />Yay!<br />inge, colin, gregor, tom, chris, may, øystein og jeg er her. <br />woooooow chris er stilig med hans no 1 kit!!!!!!!!<br />vi hører på runrig. <br /><br /><br /><br />:)Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-49031734904542255032007-06-06T16:44:00.000+02:002007-06-06T17:08:30.546+02:00Avisutklipp<a href="http://www.flickr.com/photos/amaterasuomikami/533229056/" title="Photo Sharing"><img src="http://farm2.static.flickr.com/1205/533229056_7d30a4c68b.jpg" width="350" height="300" alt="DSC00268" /></a><br /><br />Jeg fant et glemt avisutklipp i skuffen i dag.<br /><br />Neimen.... Hvem er det som titter fram der, bak kadettene..?Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-19058686839400316852007-06-05T00:07:00.000+02:002007-06-05T00:19:57.722+02:00Rekonstruksjon av eksamensdagenHer ser du hvordan det gikk på eksamen (en rekonstruksjon av tiden rett før og under eksamen. Pga. lite minne på mobilen kunne den ikke avsluttes, og heller ikke pyntes på. (Jeg fant nettopp ut at det gikk an å redigere filmene på mobilen..! :D))<br /><br /><object width="350" height="300"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/t0-UUB3AEJs"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/t0-UUB3AEJs" type="application/x-shockwave-flash" width="350" height="300"></embed></object><br /><br /><br />Neida, men egentlig gikk det så <span style="font-style:italic;">utrolig fantastisk bra<span style="font-weight:bold;"></span></span>, at jeg <span style="font-style:italic;">måtte</span> ta meg en seiersdans etterpå:<br /><br /><object width="350" height="300"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/HCoWpo8ka-k"></param><param name="wmode" value="transparent"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/HCoWpo8ka-k" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" width="350" height="300"></embed></object>Unknownnoreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-56823842124524711642007-06-04T07:28:00.000+02:002007-06-04T07:32:49.627+02:00Vi leser til eksamen IIEt siste sukk før eksamen. Om noen timer er det over...<br />(Slik går det når man tror man er alene når man videoblogger.)<br /><br /><object width="360" height="300"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/-Vcif6A_TIY"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/-Vcif6A_TIY" type="application/x-shockwave-flash" width="360" height="300"></embed></object>Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-79097528000530944422007-06-03T18:59:00.000+02:002007-06-04T07:34:32.440+02:00Klaustrofobi<span style="font-weight:bold;">Oppdatering:</span> UÆÆÆÆHHHHHHHRRRRRRRRRGGGGHNNNNHHH!<br />Jeg <span style="font-style:italic;">orker</span> ikke mer! Det er klamt og ekkelt, klaustrofobisk, blanding av panikk og irritasjon stormer inni meg. Det finnes ikke nok ord for mine følelser akkurat nå. Jo mer jeg leser og pugger, jo mindre skjønner jeg.<br /><br />Jeg trenger en klem. :(<br /><br /><object width="360" height="300"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/JyV-ppGStY4"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/JyV-ppGStY4" type="application/x-shockwave-flash" width="360" height="300"></embed></object>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-82566908820664596252007-05-31T22:29:00.000+02:002007-05-31T23:29:07.666+02:00Bananer og agurker. Eller...?<a href="http://www.flickr.com/photos/amaterasuomikami/523696664/" title="Photo Sharing"><img src="http://farm1.static.flickr.com/222/523696664_c52b776d50_b.jpg" width="350" height="250" alt="DSC00171" /></a><br /><br />I dag da jeg var på jobb, og satt i kassen, var det en dame som skulle kjøpe noe rart. Jeg har hørt om det, men aldri sett det før, og vet i hvertfall ikke hva det heter. Jeg fikk et lite latterkick; både på grunn av panikk over at jeg ikke ante hva jeg skulle slå det inn som, og på grunn av at gjenstanden så så utrolig latterlig ut. "<span style="font-style:italic;">Seriøst?</span>" tenkte jeg. Det var ikke bare èn av den, det var en hel klase. Jeg slo det inn som bananer, og damen fikk denne svært eksotiske frukten for to kroner. Jeg ringte mamma og sa at hun måtte skynde seg ned og kjøpe den siste av klasene, sånn at jeg kunne få smake.<br /><br /><a href="http://www.flickr.com/photos/amaterasuomikami/523696676/" title="Photo Sharing"><img src="http://farm1.static.flickr.com/241/523696676_34ff27d9e8.jpg" width="350" height="250" alt="DSC00178" /></a><br /><br />Senere, da jeg satte på plass frukten fant jeg denne:<br /><br /><a href="http://www.flickr.com/photos/amaterasuomikami/523696650/" title="Photo Sharing"><img src="http://farm1.static.flickr.com/213/523696650_1d162cd3af_b.jpg" width="350" height="250" alt="DSC00170" /></a><br /><br />Så, hva er det som foregår, er dette en ny bitteliten-trend?Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-44767652373779527382007-05-30T21:08:00.000+02:002007-05-30T21:15:07.772+02:00Vi leser til eksamen<a href="http://www.flickr.com/photos/amaterasuomikami/521870670/" title="Photo Sharing"><img src="http://farm1.static.flickr.com/245/521870670_3c6c63c489.jpg" width="350" height="250" alt="DSC00165" /></a><br /><a href="http://www.flickr.com/photos/amaterasuomikami/521870644/" title="Photo Sharing"><img src="http://farm1.static.flickr.com/240/521870644_b334dfd542.jpg" width="350" height="250" alt="DSC00164" /></a>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-41733219646135334552007-05-29T22:39:00.000+02:002007-05-29T22:54:41.143+02:00Lengter etter sommerNå er jeg jaggu meg så klar for sommeren at jeg aldri har vært klarere. I det siste har man har begynt å merke at nettene ikke lenger er så mørke, og dagene har blitt varmere. Plenen utenfor er helt gul av herlig løvetann og lilla av de andre blomstene man lager kranser av. Etter skolen småspringer man til butikken og kjøper Royal med mandler. En is på vei hjem fra skolen en varm førsommersdag kan ikke slås av noe.<br /><br />I dag har jeg hatt eksamensangst. Resultatet er et meget ryddig rom. Akkurat nå sitter jeg bare og prøver å la være å tenke på både matte og fysikk. Da jeg i går byttet ut den deilige store sengen min med to mindre madrasser (i tro om at rommet skulle få en stiligere minimaliststil..... heh) fant jeg noe meget interessant under sengen (hvor det forøvrig tydeligvis ikke var blitt ryddet/støvsuget/vasket på en god stund...). Min gamle Lars Lillo-Stenberg-CD <i>Å var jeg en sangfugl</i> lå der, uten cover. Jeg har lett etter den siden i fjor sommer. Nå når den er kommet til rette igjen er det bare for sommeren å komme, nå er alt klart. Lars synger triste I<i>ngrid</i><i> Sletten</i>, og jeg bare sitter og dagdrømmer om sommerferie og sommerfester, med grilling på stranden. I år skal jeg spise sommerkoteletter. og drikke sommerøl, eventuelt rødvin. Tennene løper allerede i vann.<br /><br />Det er jo som sagt eksamenstider, man ser mange stressede mennesker hvor man enn går. Jeg er nok intet unntak. Jeg har riktignok ikke begynt å lese ennå, men like stresset er jeg. Kanskje enda mer. Jeg begynte skoleåret med en fantastisk fin instilling. Det er det mange som kan vitne på. "<i>I år</i> skal jeg være skoleflink pike!" Men disse ordene ble dessverre bare ord, og aldri praksis. Jeg har begynt å innse dette nå. Det er ikke så rent få rapporter og andre innleveringer som aldri ble levert, eller gjort i det hele tatt, så det er noe jeg må ta igjen denne uken, i tillegg til eksamenslesing. Jeg vet at vitnemålet vil gjenspeile min dovenhet, og det er trist. Men siden jeg nå har fått spiriten tilbake, satser jeg på at jeg kommer sterkt tilbake neste år.<br /><br />Jeg må begynne på fysikkinnlevering nå. Den skulle vært inne fredag, og "det skal vises at du har brukt 30 timer arbeid." Bare stumper igjen av neglene mine, jeg er på gråten, men dette skal gå bra.Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-30967193105564869452007-05-29T21:31:00.000+02:002007-05-29T21:35:57.886+02:00Ny mobil med kameraJaja, sånn kan det gå...<br /><br /><object width="325" height="250"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/8n9SyLdFCdk"></param><param name="wmode" value="transparent"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/8n9SyLdFCdk" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" width="325" height="250"></embed></object>Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-17725156538932518302007-05-21T20:46:00.000+02:002007-05-21T20:50:26.184+02:00Ukjent nummer<div align="center"><br /></div><div align="center"><span><strong><span><span style="color:#ff0000;"><span style="font-size:130%;">39959214</span></span></span></strong></span><br /><br /></div>Dersom noen vet hva dette nummeret betyr, ville jeg blitt svært takknemlig om de kunne sagt ifra...Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-45627383437267226342007-05-18T00:44:00.000+02:002007-05-19T00:52:18.066+02:0017. mai er vi så gla i....Ingen is, ingen pølser, ingen bunad, ingen korpsmusikk.<br /><br />17. mai viste seg å skulle være veldig bra, after all. Jeg hadde helt nye uniformsko, og hadde forventet store skader på føttene da dagen var omme, men det har jeg altså ikke fått, første gang noen gang.<br /><br />Det var altså meningen jeg skulle komme meg til byen med fem-bussen i morges, etter en halv times søvn, for å spille sekkepipe da kanonene ble skutt ut i Bergen, men jeg klarte som sagt å forsove meg.<br /><br />Jeg var fremdeles en smule påvirket av alkohol da jeg endelig kom meg til byen, med bussen som gikk klokken åtte (etter mye om og men og panikk og kilt og svaiing og hodepine), men kom meg fint på plass, der jeg skulle være, etter å ha måttet spørre to personer hvor Maria-kirken er -fristet til å late som om jeg var turist, siden det er noe alle fra bergen burde vite- fikk meg en kopp kruttsterk kaffe av en svært forståelsesfull person, og følte meg med ett mye bedre. Vi stilte oss på vår plass i toget, vi hadde blitt plassert i rekke nummer fire, slik at vi <span>akkurat</span> måtte stå og vente i skyggen i to timer, fingrene holdt på å falle av.<br /><br />Etter 17. mai-toget er det ikke mye som huskes. Jeg kom nettopp hjem, klokken er ikke mer enn ett, og jeg er allerede klar for seng. Jeg husker The Dubliner, koselig barmann som jeg har truffet på i fylla før, tre <span>ekle</span> "mannfolk" som glodde <span>hele</span> tiden og <span>blinket</span> med ett øye hver gang jeg var så uheldig å se på dem (ikke med vilje så klart). Noe med spilling av sekkepipe utenfor puben, overtaling av en fyr til å kjøpe en Bergen-Scottish-kilt, kjøring av bil, høring av Runrig og diverse irske folkesangere, motta CDer <span>stappfull</span> av irsk/skotsk musikk, LØPING til bussen, rekking av bussen (så vidt), sovning på bussen, våkning på bussen ca 20 sekunder før mitt busstopp (FLAKS jeg aldri har opplevd før), foreldre som sitter hjemme og drikker Campari, og nuh; rett i seng.<br /><br /><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi55uIQEfNihbrCMHpI6w1DACSt8iPWJMNqTu-hIbh-N3rsrF-HKqKwjgX8r7DjWmMVVqAjxYMBmp3BrIGSUUNgrJIWH4Sh2TrtImz5-O6JgH6bde8nwK1vINVBxdnRjxHImhpV_A/s320/17mai.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5066037252288783170" /><br />Aye, thaat's been me day, bheuy! Herlig 17. mai.Unknownnoreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-5539108855511113722007-05-17T07:47:00.000+02:002007-05-17T07:52:09.320+02:00Ode til 17. maiFAEN! SHIT SHIT SHIT! DEN ENE DAGEN MAN IKKE MÅ FORSOVE SEG. Og hva gjør man? Jo, nettopp det. <br /><br />Jeg sitter her bakfull, fylleangsten har slått inn, og ingenting føles bra. <br /><br /><br />Så typisk meg å FORSOVE MEG!Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-42150061355651037192007-05-13T05:26:00.000+02:002007-05-13T05:27:49.980+02:00Veggis...?Jeg sitter pokker meg her og spiser reinsdyrkjøtt. Tre år som veggis, og her sitter jeg altså. <strong>FRÅTSER</strong> <i>dødt reinsdyr</i>.Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-56724299266461321632007-04-29T17:55:00.000+02:002007-04-29T19:14:18.452+02:00Liten ting..Step 1: Put your MP3 player on random. <br/>Step 2: Post the first lines of the first 25 songs that play, no matter how embarrassing the song. <br/>Step 3: Post and let everyone you know guess what song and artist the lines come from. <br/>Step 4: Strike out the songs when someone guesses correctly. <br/>Step 5: NO CHEATING.<br/><br/>1: I hurt myself today, to see if I still feel<br/>2: We're like two fingers, on the same hand<br/>3: In the distance day was dawning, comes to me the early morning<br/>4: My baby's got a heart of stone, can't you people just leave her alone<br/>5: I really love you baby, I love what you've got. Let's get together, we can Get hot<br/>6: Chaneil an t-adhar os cionn Lunnainn a nochd soileir no dorch. <br/>7: I've been a wild rover for many a year<br/>8: You remind me of the baby<br/>What baby? the baby with the power<br/>What power? power of voodoo<br/>Who do? you do<br/>Do what? remind me of the baby<br/>9: By yon bonnie banks and by yon bonnie braes<br/>10: Face down in the gutter, won't admit defeat, though his clothes are soiled and black<br/>11: There is a house in New Orleans, they call the..........<br/>12: There's a lady who's sure all that glitters is gold<br/>13: I've just come back from the Isle of Skye, Im no very big and I'm awful shy<br/>14: I wake up every day to see her back again Screaming my name through the astral plane<br/>15: Evig minnes vi de tapre som levde under vår hordes hammer<br/>Evig er krigen mot de av lyset, til de møter dødens ansikt, dødens kulde<br/>Vinder av kulde skal komme, for å fryse kristenmanns blod<br/>16: Moving forward using all my breath, making love to you was never second best<br/>17: Oh girl we are the same, We are young and lost and so afraid<br/>18: Since I find out that all of this, Is nothing more than emptiness, Filled with impermanence<br/>19: Words are flying out like endless rain into a paper cup. They slither while they pass<br/>20: High on Diesel and gasoline, psycho for drum machine<br/>21: -----Working out in the weight room<br/>You're trying to make it pay<br/>22: Please could you stay awhile to share my grief<br/>For its such a lovely day<br/>23: I wanna be a fucking prize winning drag queen<br/>With the platform boots and the tombstone looks<br/>24: Tale as old as time<br/>True as it can be<br/>25: Det var en gang en sommer, i nittehundreognittitre<br/><br/><br/>Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-64591730102265595252007-04-03T03:33:00.000+02:002007-04-03T03:47:17.859+02:00Rydding av svinestien: Del II<strong>Å bli kvitt uønskede bøker:<br/><br/></strong><img src="http://farm1.static.flickr.com/224/444255757_8d187fade0_m.jpg" border="0" alt="" /><br/><br/><strong>Utstyr: <br/></strong><ul><li>Uønsket bok</li><li>Lighter, eventuelt fyrstikker<li>Ildsted<li>Skadefro humør</ul><strong>Fremgangsmåte:</strong><br/><br/><img src="http://farm1.static.flickr.com/207/444255763_07110e851c_m.jpg" border="0" alt="" /> <br/>1. Riv og slit og krøll sidene litt, slik at det boken lettere tar fyr/brenner fortere.<br/><br/><img src="http://farm1.static.flickr.com/244/444255775_b2bdd26e36_m.jpg" border="0" alt="" /><br/><br/>2. Det skal nå være relativt enkelt å sette fyr på boken med lighteren/fyrstikkene.<br/><br/><img src="http://farm1.static.flickr.com/190/444249810_4ac33b498b_m.jpg" border="0" alt="" /><br/><br/>3. For å unngå uønskede branner legges boken i et ildsted.<br/><br/><img src="http://farm1.static.flickr.com/244/444249824_065d21fe41_m.jpg" border="0" alt="" /><br/><br/>4. Pass alltid på ilden; den skal ikke, under noen omstendigheter slukkes før oppdraget er utført.<br/><br/><img src="http://farm1.static.flickr.com/199/444250352_39d9aea8d0_m.jpg" border="0" alt="" /><br/><br/>5. Nå er det bare å nyte synet. Godt jobbet!<br/><br/><strong><br/></strong>Unknownnoreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-81859158248545772942007-04-01T20:39:00.000+02:002007-04-01T20:51:14.966+02:00Rydding av Grisebingen: Del IRyddemusikk: The Cranberries<br/>Humør: Lat/Oppgittt/Godtesyk<br/><br/><br/><br/><strong>Så langt inneholder støvsugeren:</strong><br/><br/><ul><li>Utrolig store hybelkaniner fra bak døren<br/></li><li>Bilde av <a href="http://elisabethic.blogspot.com/">Elisabeth</a> (SORRY! Må få nytt, det sitter fast i selve slangen..)</li><li>Vann</li><li>Levende insekt(er?)</li><li>Døde insekter</li><li>Plantejord</li><li>Klokkebatteri</li><li>Vanlig AA-batteri</li><li>Minst fem kroner i enkroninger</li><li>Diamantøredobb</li><li>Tre bussbilletter</li><li>Bit fra CD-cover</li><li>Sokk (-fra under stol. Fikk meg til å skvette skikkelig.)</li></ul><br/><img src="http://static.howstuffworks.com/gif/vacuum-cleaner-diagram.jpg" border="0" alt="" /><br/><br/><br/>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33544183.post-4290819933386368102007-03-31T01:39:00.000+02:002007-03-31T01:46:01.817+02:00The sweet taste of revenge<strong>NB! Denne posten ble lang.</strong><br/><br/>Jeg er i grunnen en veldig tolerant person. Jeg kan finne meg i mye som ikke er riktig (dette er nok egentlig en ganske dårlig egenskap, jeg er ikke alltid flink nok til å si ifra hvis det er noe jeg ikke liker). Men i dag opplevde jeg noe som MÅ reageres på, jeg er så iltrende førrbannja!<br/><br/>Jeg vet ikke om det er mange av dere som har opplevd å bli mobbet. Det har jeg, jeg fikk føle på kroppen i tre år hvordan det var å bli mislikt av alle i min klasse, og parallellklassen i tillegg. Dette er noe av det absolutt vondeste en person kan oppleve under barndommen, og er noe jeg ikke unner noen. En mobber er en helt utilgivelig person, det er en person som eier verken empati eller sympati. De gjør alt for å trykke ned andre, og få den til å føle seg forferdelig og mindre verdt. Men alt dette vet dere, det er ikke det jeg skal skrive om.<br/><br/>Det verste jeg har opplevd var faktisk ikke å bli mobbet selv, men faktisk det å oppleve at lillesøsteren min blir det. Det har kommet frem i det siste at hun faktisk ikke har det så bra på skolen. Hun er et prakteksempel på et såkalt ”englebarn”. Hun får best resultat i klassen på prøver, fordi hun sitter en uke i forveien og leser nervøs til prøver. Hun får skryt av læreren, hun er den eneste jenten som ikke elsker konflikter. Alle andre foreldre simpelthen elsker henne, og er dødssjalu på mamma fordi de ikke skjønner hvordan der er mulig å få en slik perfekt datter. Hun er snill mot alle. Er aldri på lag med/mot noen når jentene krangler på skolen, og er generelt sett en ekstremt høflig person, som ikke krever noe oppmerksomhet i det hele tatt. Hun er også den eneste jenten i klassen med kjæreste, den SØTESTE gutten i klassen, og de har vært sammen i to og et halvt år nå, og er kjempeforelsket, men tør ikke snakke sammen…<br/><br/>Alt dette har selvsagt resten av jentene i klassen hennes fått med seg, og er sjalu som små jentunger som står i et godteributikkvindu og som ikke har råd til annet enn å kikke på alle de andre som er inne og kjøper godteri. Altså, veldig sjalu.<br/><br/>Det blir sagt at hennes klasse, 7. klasse, er den verste klassen som har gått på denne skolen noen gang. Og det sier noe, for jeg gikk på samme skole. Og klassen min var i hvert fall IKKE klok i hodene. Flertallet gikk til psykolog, måtte tvangsinnlegges på grunn av adferdsproblemer, og hadde store problemer hjemme og måtte få frustrasjonen sin ut på skolen. Da gikk det som oftest ut over <a href="http://elisabethic.blogspot.com">Elisabeth IC</a> (som gikk i parallellklassen) og meg, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg rett og slett gikk hjem i løpet av skoledagen de tre årene jeg gikk der. Det var hardcore mobbing. Og nå er det tydeligvis svært sannsynlig at det er akkurat slik søsteren min opplever skolen også. <br/><br/>Så da jeg for liten stud siden fikk vite at hun var kommet gråtende hjem fordi hun hadde vært en av de to med full score på matteprøven, og deretter fått vite at ”alle klærne du har er så stygge, få deg noen skikkelige klær, hvor kjøper du klærne dine?!?! Du er så stygg, napp øyenbrynene dine!”<br/>Nå er det ingen andre jenter på 13 år som kler seg bedre enn søsteren min. Hun legger frem klærne sine kvelden i forveien, og er hundre prosent sikker på at de matcher sammen og ser fine ut før hun går ut med dem. Hun er så utrolig stilig, og kan få alt til å se bra ut. Grunnen til at disse klærne er såkalt ”stygge” er nok fordi det ikke bare er merkeklær (men mesteparten er egentlig det), slik som alle klærne til de andre jentene. <br/><br/>Mobbingen nådde nye høyder i dag, og det var derfor jeg følte at denne posten måtte skrives. Jeg holder på å sprekke av sinne. Ingen, og jeg gjentar INGEN, skal få lov til å behandle min familie dårlig. <br/><br/>Som jeg skrev i forrige post står maskinen min ved soveromsvinduet mitt (ja, for jeg har stasjonær PC). En av de verste jentene i søsteren min sin klasse bor rett borti veien, og jeg kan se deler av huset herfra, gjemt bak hekker, busker og trær. Jeg skrev også i går at en av yndligsaktivitetene mine er å sitte og se ut vinduet. Det gjorde jeg tilfeldigvis i dag. Så løper det tre berter ned oppkjørselen til denne jenten (1). Korte skjørt og arm- og stroppløse topper. Danser og hyler og skriker gjør de, når den ene går hjem og de to andre blir stående midt i veien. Jeg står ikke og glor. Jeg kikker ut av vinduet av og til, og roper til mamma at hun må sjekke ut vinduet, ”se hvem som står der, lizzm”. Det er så utrolig tydelig å se at de vet at de bli oppservert. De snur seg til tider og stirrer rett opp. De kommer nærmere huset og prøver å se inn (her må jeg bare gjemme meg, vil ikke at de skal se meg), og deretter danser, ler og bråker de ENDA høyer, for å DEMONSTRERE hvor morsomt de har det uten søsteren min, ikke sant. Hun har imidlertid ikke fått med seg at mamsen og jeg vet hva de holder på med. De stikker inn da, og jeg tror det hele er over.<br/><br/>Telefonen ringer og søsteren min tar den: <br/>Jente 1: ”Slutt å GLO på oss.”<br/>**Klikk**<br/><br/>De begynner med telefonterror (-Flashback til gamle dager-). Det her er faen meg provoserende. Jeg tar utfordringen på strak arm. Som jeg tenkte: de kommer rett ut igjen og danser og fjaser. Jeg stiller meg ut på verandaen, som er rett utenfor vinduet mitt, med hånden plassert på hoften. Jeg STIRRER olmt på dem. Hvis det er oppmerksomhet de vil ha, så er det faen meg det de skal få! Begge disse jentene prøver som oftest å nærmest bli bestevenner med meg. Etter to-tre minutter da jeg bare har stått og stirret, faller blikkene deres og de gjemmer seg litt. Jeg går inn og henter kikkerten, og står og TYDELIG viser at det er dem jeg ser på gjennom den. Jeg ser noen røde tryner som dukker bak en busk osv, til slutt løper de inn, og jeg antar de skal fortelle en voksen. Så jeg setter meg på en stol, med stort pelsteppe rundt meg, og et Larsons Gale Verden-blad, og setter meg til å lese. Ingen kan nekte meg å sitte på verandaen og lese på en fin dag. Nå, de stakk, og kom aldri tilbake. Jeg satt ute ca en halvtime før det ble for kaldt og jeg måtte inn. Men jeg følte jeg hadde vunnet.<br/><br/>Jeg skulle se Først og Sist i dag, mange interessante personer som skulle komme, bl.a. Leonard Cohen (fan her). Jeg presterte å sovne RETT før han skulle inn på scenen. <br/>Trynet som møtte meg i drømmeland var denne jente (1). <br/><br/>Jeg drømte at vi bodde i samme hus. Det var veldig høyt, og søsteren min, kameraten min som kommer på besøk fra Skottland på mandag og jeg bodde i nederste etasjen, mens jenten, en lillebror (som i virkeligheten ikke eksisterer) og barnepiken deres bodde i øverste. Det var mørkt i gangene. Jeg visste at søsteren min hadde glemt noen leksebøker der oppe, og jeg så det som en flott mulighet til å gå på besøk med en grunn. Da jeg kom meg opp dit, med de to andre rett bak meg, tok jeg klærne til denne jenten (som lå ved døren på gulvet) og spyttet og rev og slet i dem rett foran nesen på henne, og kastet dem ned på gulvet til første etasje som var så langt ned at det ikke var mulig å se hvor gulvet var. Deretter stormet vi ned, og de tre i toppetasjen kom etter. Da jeg hadde kommet meg inn i vår leilighet prøvde de å åpne døren (som var blitt til dørene man må åpne på butikken for å få melk og slikt (jobben på Prix som gjør dette med hodet mitt)), og jeg måtte holde den igjen. Jeg fikk ropt og skreket alt jeg ville si, og de forsvant. Jeg våknet med en merkelig blandet følelse av tilfredsstillhet og sinne.<br/><br/>Uansett… Dette måtte ned på papir før jeg eventuelt hadde funnet på å gå bort dit nå i disse nattestimer, og klatre inn soveromsvinduet hennes og… Gudene vet hva jeg ville gjort.<br/>Unknownnoreply@blogger.com12